Og Boas sa: På den dag du kjøper marken av Noomis hånd, kjøper du den også av Rut, den avdødes hustru, for å oppreise den avdødes navn på hans arvelodd

Vi ser hvorledes Boas stykke for stykke avslører den annen løser hans meninger og blotter hans sanne sinnelag. Det var nå klart for alle de eldste i porten at løseren ville ha marken. Han elsket godset. Men nå kom Boas til kjernen i saken.

På den dag du kjøper marken av Noomis hånd, kjøper du den også av Rut, den avdødes hustru, for å oppreise den avdødes navn på hans arvelodd.

Nå gjaldt det ikke lenger egne interesser, men tjeneste for andre. Han skulle ikke oppreise seg selv et navn, men oppreise et navn for den avdøde. Dette var det viktigste i Herrens øyne. Men løseren ville oppreise seg selv et navn på sin avdøde brors mark. Nettopp i dette lå hans slette sinnelag. Han var åndelig sett en brodermorder, som gjerne så sin brors navn utryddet i verden, bare han selv kunne få leve og blomstre.

Har vi Kristi sinnelag, så vil vi søke å hjelpe andre til et navn, hver på sin arvelodd. Vi har ingen som helst rett til å oppreise vårt eget navn på andres arvelodd. Det er åndelig tyveri og stri­der mot Åndens lover. Jeg kan være hovedperson på min egen arvelodd, men skal sørge for at andre får være hovedpersoner hver på sine arvelodder. Du vil spørre: hvorledes skal dette for­ståes?

Om du er mer begavet enn din bror, om du har en sterkere ånd enn ham, så du har krefter nok til å betvinge ham og legge ham under deg i ånden, så bare ditt navn pranger ut over den vide verden, og de andre bare blir din hale, så skal du ikke be­nytte din makt på den måten. Du skal hjelpe din bror, påminne ham, være god mot ham, så han kan vokse og trives på sin egen arvelodd som en plante i sin egen hage. Ved denne innbyrdes godhet mot hverandre og ved denne innbyrdes hjelp, skal vi alle — hver på vår arvelodd — vokse opp til hodet, til manns modenhet i Kristus.

Vi ser hvordan det går, når predikanten behersker andres arvelodd. Når han dør, blir alt dødt og stille, for hver mann var ikke oppdradd til herre på sin arvelodd. De var slaver og skatteytere til predikanten som hersket over dem istedenfor å betjene dem.

Det skulle nå vise seg om denne løser hadde omsorg for det som hørte Herren til og iakttok å holde hans lover, eller om han bare tenkte på seg selv og sørget for seg selv. Boas setter ham på en slem prøve, og det i nærvær av ti av byens mest forstan­dige og vise menn. Jeg synes å se løseren krympe seg i skru­stikken, for hver gang Boas dreide et tørn på håndtaket.

Enhver som søker sitt eget, vil før eller senere komme i sam­me klemme. Søk derfor å redde deg, før du kommer i en så pinlig stilling under vitners nærvær. Vi bør selv lære å finne vår nakenhets skam, før vi blir blottet for alles øyne som sådan av andre.