Kom hit og et av brødet og dypp ditt stykke i eddiken

Ved spisetid sa Boas til henne: «Kom hit.» Legg merke til «ved spisetid.» Når livets brød skal brytes, viser det seg hvem som bør sitte øverst, og hvem som bør ha sin plass nederst. Mange av de stille i landet, de fåmælte, blir plutselig som andre mennesker når man taler sammen om Guds ord. Andre, som prater om løst og fast til enhver tid blir tause, for i porten lukker ikke dåren sin munn opp.

Boas hadde alt lenge forstått at Rut hadde fått øre å høre med, og han begynner nå selv å betjene henne. Hun vokser fra dag til dag ved hans tjeneste. Likesom sjelen trives ved å ete av livets brød, så må den dog dyppe hvert av stykkene i eddik. Dette er lidelseskalken for kjødet. Det indre menneske kunne ikke vokse og trives dersom ikke samtidig det ytre menneske gikk til grun­ne. Israel måtte ete påskelammet til bitre urter. Like så søt som nåden er, kan Kristi lidelsessamfunn være sviende og smertefull for kjødet. Jesus sier: «Det brød jeg vil gi er mitt kjød . . . Der­som I ikke eter Menneskesønnens kjød og drikker hans blod, har I ikke liv i eder.» Joh. 6, 51-53.