Du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenestepike

Guds overvettes nåde griper hjertet, og vi må utbryte: Du hat trøstet meg. Kjærligheten tolker sin egen tale for et lengtende hjerte. Den som trøster, til ham får man tillit — og tilliten frem­bringer frimodighet. Guds kjærlighet bringer lengsler etter mer av hans guddommelige vesen. Med nåden får man frimodighet til å be om mer nåde. Rut passer alltid på å holde seg på sin plass idet hun mottar nåde, for hun sier: Endog jeg ikke er som en av dine tjenestepiker. Det er også bare fra den plass, man kan motta nåde.