Hvorfor tar du deg av meg, endog jeg er fremmed?

Rut forsto at Boas kjente henne og kom henne til hjelp akkurat der hun trengte det. Så stor nåde utøst over en ydmyk sjel gjør den spørrende. At jeg som var fremmed, formørket i mine tan­ker, fremmedgjort for Guds liv, død ved overtredelser og syn­der, kan få slik nåde? Uverdigheten hos Rut gjorde henne leng­tende og spørrende etter denne uante kjærlighet. Den mektige mann æret og opphøyet den ringe Rut ved å ta seg av henne. Det ligner vår Mester. Han åt og drakk med syndere. Han utvelger det som intet er for å beskjemme de som tykkes seg å være noe.

Da David førte Herrens ark opp til Davids stad, og han dan­set foran arken, ble han foraktet av sin hustru. Hun ringaktet ham fordi han hadde blottet seg for sine tjenestepikers øyne som en av de løse folk. David inntok stilling mot denne forakt og sa: Jeg vil bli ennå ringere enn som så og bli liten i mine egne øyne, og med de tjenestepiker du talte om, med dem vil jeg æres. 2. Sam. 6, 20. David gikk som Boas ned og ble æret med de ringe, og han var som Rut som tok den ringeste plass. Dette er Jesu Kristi sinnelag og Ånd.