Et bedre håp føres inn.

Nå regner mange slik: Loven - fordømmelsen - kom ved Moses, men nå har vi fått et bedre håp ved Jesus. Han kom med nåden - tilgivelsen, og Gud ser oss nå igjennom Jesus som om vi aldri skulle ha syndet. Moses kom med kravet, men Jesus tok kravet vekk, idet han oppfylte det selv, så vi skulle slippe.

Den tankegang er helt feilaktig. Det bedre håp består selvfølgelig i at en oppnår mere enn en gjorde før. Loven ble klandret fordi den ikke førte noe fram til fullkommenhet, et bedre håp måtte da bli at vi kan bli fullkomne. Derfor kunne apostelen skrive: La oss derfor skride frem mot det fullkomne. Hebr. 6, 1. Og Paulus sier han gjorde én ting, og det var å jage etter å bli fullkommen. Fil. 3, 12. Det var ikke i sin uvitenhet han gjorde det, men det var kunnskapen om Kristus som hadde gitt ham det håp. Kunnskapen om ham som fordømte synden i kjødet, og gjorde det loven ikke maktet, idet den var maktesløs ved kjødet. Slik at nå kunne lovens krav oppfylles i oss, som vandrer etter Ånden. Ikke for at vi skulle slippe. Rom. 8, 3-4.