«Davids rotskudd har seiret!»

«Løven av Juda stamme, Davids rotskudd, har seiret.» Åp. 5, 5. Ja, det er det store, det vidunderlige, det herlige, det ærefulle, det for oss så trøstefulle, håpefulle og trosstyrkende!

At Gud i guddommelig og himmelsk majestet kunne vandre seirende gjennom verden, det er for det første ikke på langt nær så stort, og for det annet ville det ikke hjelpe oss, ikke gi oss noe rimelig håp om å kunne seire.

Tvert imot! Det ville kun enn mere minne oss om hvor meningsløst det ville være for oss å tenke på å kunne seire, eller å tenke på å kunne følge efter i hans fotspor.