«Mennesket Kristus Jesus.»

«For det er én Gud og én mellommann imellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus.» 1. Tim. 2, 5.

Tidsånden forandrer seg! I hans kjøds dager kjente gudsdyrkerne ham som menneske, men de dømte ham til døden, fordi han sa at han var Guds Sønn. I våre dager hylder de ham som Guds Sønn, men kjennes ikke ved ham som mennesket Kristus Jesus!

Og de som tillater seg å prise ham både som Guds Sønn og som mennesket Kristus Jesus, som Davids rotskudd og ætt, hvilket han i sannhet både var og er, Åp. 22, 16, de fordømmes også. Og det passer jo godt nok: som Mesteren, så hans svenner!

Gudhengivne brødre, fulle av den Hellige Ånd, seirende kristne, blir idag forkastet av mange religiøse ledere fordi de tillater seg å tro Skriftens ord om at synden ble fordømt i Kristi kjød, Skriftens ord om at han ble fristet som oss, Skriftens ord om at han ble oss lik i alle ting, Skriftens ord om at han kjempet med høye skrik og nødrop for å overvinne og fornekte sin egen vilje, uten noensinne å synde.

For å bli en trofast og miskunnelig og forståelsesfull mellommann mellom Gud og mennesker, «måtte han i alle ting bli sine brødre lik.» Høylovet være Gud i tid og evighet forat denne elskelige Guds Sønn, som trivdes i herlighet for Faderens åsyn, for vår skyld ville fornedre seg så dypt!

All ære til Gud og Lammet! Ære være mennesket Kristus Jesus! Å, hvor det skal synges om ham gjennom evigheters evigheter! Og hva er det som er det store? Kan du gjette?

Alt hva i meg er lover og priser ham for dette hans usigelig oppofrende stor-verk!!!