«Av eders brødre.»

«Moses har jo sagt: En profet, likesom meg, skal Herren eders Gud oppreise eder av eders brødre . . .» Ap. gj. 3, 22.

«Og han rakte sin hånd ut mot sine disipler og sa: Se, det er min mor og mine brødre! For den som gjør min himmelske Faders vilje, han er min bror og søster og mor». Matt. 12, 49 og 50.

«For både den som helliggjør (Kristus) og de som helliggjøres (vi), er alle av én (Faderen); derfor skammer han seg ikke ved å kalle dem brødre, når han sier: Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg lovsynge deg.» Hebr. 2, 11 og 12.

«Derfor måtte han i alle ting bli sine brødre lik.» Hebr. 2, 17.

«For dem som han forut kjente, dem har han også forut bestemt til å bli likedannet med hans Sønns billede, forat han skulle være den førstefødte blant mange brødre.» Rom. 8, 29.

Overfladisk sett hefter man seg vel ikke ved betydningen av disse ord, idet man nærmest tar dem for noen pene uttrykk, eller som et pent navn (uten noen som helst mening). Men om vi er overfladiske, så er det dog ikke slik med Gud og hans ord!

Når han sier at vi er hans brødre, da mener han det, brødre i sannhet. Om vi virkelig er født på ny, da er vi av samme ånd og har samme Fader. Og da Jesus ble født av jomfru Maria, fikk han del i samme kjød som oss.

Samme ånd og samme kjød: ekte brødre. —