Kristi lidelsessamfunn.

«Så jeg kan få kjenne ham og kraften av hans oppstandelse og samfunnet med hans lidelser, idet jeg blir gjort lik med ham i hans død.» Fil. 3, 10.

«Guds arvinger og Kristi medarvinger såfremt vi lider med ham.» Rom. 8, 17.

Å lide for hans navns skyld, er noe annet. Å lide med ham, å ha samfunn med hans lidelser, det er å lide slik som han led. Og han led idet han ble fristet, Hebr. 2, 18, idet han sa: «Skje ikke min vilje, men din.» Her er det vi har anledning til å få samfunn med ham i hans lidelser, de som oppstår derved at vi fornekter oss selv efter kjødet. Alle brødrene har de samme lidelser, og Jesus Kristus er den førstefødte og den ypperste blant mange brødre.

På denne måte lider vi alle, mens vi lever, døden efter kjødet, og blir levendegjort efter ånden. Med disse Kristi lidelser kunne vi umulig ha hatt noe samfunn, hvis han ikke i like måte som oss hadde hatt del i samme kjød. —