Ha synd = ha egenvilje.
Være syndig = synde = gjøre synd = gjøre egen vilje.

Det vesentlige av all begrepsforvirring på det kristelige område, kommer av at man ikke kan skille mellom å ha synd og å gjøre synd. Men man har ingen unnskyldning for denne sin uvitenhet og sammenblanding. Man må slippe sine egne tilvante uttrykk og begreper og tro på, samt venne seg til å bruke, Skriftens egne uttrykk, så blir man bibelsk, som man så gjerne vil gjelde for å være.

«Dersom vi sier at vi ikke har synd, da dårer vi oss selv, og sannheten er ikke i oss.» 1. Joh. 1, 8. Dersom sannheten er i oss, så sier vi altså, som rett er, at vi har synd. Lenger ute i samme brev står det at den som gjør synd er av djevelen. Altså er det himmelvid forskjell på å ha synd og på å gjøre synd! Den ene er av sannheten, av Gud — mens den annen er av djevelen, av løgnen! Forskjellen på å ha synd og på å gjøre synd, er den samme som på å ha en egenvilje og på å gjøre sin egen vilje.

Den som er av sannheten, av Gud, som lever et seirende liv, han har synd, men gjør ikke synd, han har en egenvilje, men istedenfor å gjøre den, så fornekter han den, hvilket er en ære og ikke en skam, ja det er mere verd enn om man ikke hadde noen egenvilje. For da var det ikke så stort at man maktet å gjøre Guds vilje.

«Og han gikk et lite stykke frem, falt på sitt ansikt og bad og sa: Min Fader! er det mulig, da la denne kalk gå meg forbi! Dog, ikke som jeg vil, men som du vil! Atter gikk han annen gang bort, bad og sa: Min Fader! kan ikke dette gå meg forbi, uten at jeg må drikke det, da skje din vilje! Og han lot dem være, og gikk atter bort og bad 3dje gang og talte de samme ord.» Matt. 26, 39, 42, 44.

Jesu Kristi motto var å gjøre Faderens vilje. Hele sitt liv fornektet han trofast — mange ganger under svære kamper — den menneskelige vilje som han frivillig hadde påtatt seg for vår skyld, for å døde den. Dette var fordømmelsen av synden i kjødet.

Det er så langt ifra at det å ha synd og det å gjøre synd (være syndig) er det samme, at det nærmest er rake motsetninger!

Jesus hadde kjød som oss, egenvilje som oss, men han var derfor ikke syndig. Han hadde ikke syndig kjød. Hadde han levd etter synden i kjødet, da hadde det blitt syndig. De som har et slikt misvisende og forvirrende lære begrep om at de ikke engang selv har synd i sitt kjød, de avskjærer seg derved aldeles fra både å ville og kunne begripe hva det skulle kunne menes med at Gud fordømte synden i Kristi kjød. —