Korsets anstøt.

Korsets anstøt skal ikke gjøres til intet. Gal. 5, 11. Vi skal ta den vanære, forsmedelse og forfølgelse som følger med korset. Gal. 6, 12. «Men vi forkynner Kristus korsfestet, for jøder (gudsdyrkere) et anstøt . . .» 1. Kor. 1, 23.

Det anstøtelige for gudsdyrkerne er ikke det at Kristus ble korsfestet, men den store og sterke betydning av dette, nemlig at det er ensbetydende med vår korsfestelse, at det ubønnhørlig er forkastelse av alt vårt eget, at ikke noe av dette — selv ikke det beste — skal kunne benyttes eller gjelde for noe, at det absolutt skal forkastes, at det ikke skal respekteres på noe sett og vis.

Dette er fortredelig! Jo bedre man synes om seg selv, jo klokere man er i sine egne øyne, desto mer fortredelig er det.

Men sannhet er det, og gagnlig er det, så det skal uavkortet stå ved makt til enhver tid! Hva er det som skal stå ved makt, urokket og uavkortet? At alt vårt eget er dødsens! At det ved Jesus Kristus ble naglet til korset, og derfor hører hjemme der —.