Det som gjærer i Kristus

Skal vi være nyttige tjenere for Gud, må vi ha et øre for det som rører seg i Åndens verden og i ydmykhet akte de andre høyere enn oss selv. Det som kommer fram på våre stevner, bør jo være det som gjærer i Kristus til enhver tid. Vær opptatt av det som nå virker i legemet – de ord som går ut av Herrens munn i dag. Vi må stå fast og døde det som Den Hellige Ånd begjærer skal renses bort fra menigheten. Ef.2:14. Vår fred må ligge i at det er noe av fiendskapet som brytes ned. Er du med og bærer? Får du nåde til å nedbryte gjerdets skillevegger? På korset med ham får vi seieren! Forlat alle jordiske tanker og hold deg borte fra all smiger og ære av mennesker.

Gud vil ha fram menigheten. Da trenger vi å være i den flokk som kjenner de strømninger som foregår i Kristus. La oss stå for Guds åsyn og forkynne evangeliet slik at Gud kan framvirke en ny fødsel og menneskene komme til et nytt liv. Også forgården må hjelpes og styrkes. Når noen er på vei ut av samfunnet, skal vi trå til og formane og redde dem som er i ferd med å forville seg.

«Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale av seg selv, men det han hører, skal han tale, og de kommende ting skal han forkynne dere.» Joh.16:13. En profet står i forbindelse med Gud og må arbeide for at hele menigheten kan komme i forbindelse med Gud. Han ser inn i de kommende ting og kan på forhånd skue i Ånden det som kommer til å skje. Han må være omskåret fra alt og alle, slik at han i Åndens fattigdom kan tale etter Guds virkninger og ikke ut fra sin egen vilje. En profet har hørt et budskap fra Gud. Da gjelder det å formidle det han har hørt og ikke legge til alt han kan og vet. Hans tale blir som et lys som lyser på et mørkt sted og samtidig gjør hjertene glade. Det er ord man gjør vel i å akte på.

Ved profetens tale kommer det evangeliske alvor og det evangeliske håp fram. Det blir lyst, herlig og velsignet, og det dømmer hjertets skjulte tanker og råd. Profetordet har en veldig frelsende kraft. «Send bud til Joppe etter Simon med tilnavnet Peter! Han skal tale ord til deg som du skal bli frelst ved, du og hele ditt hus.» Ap.gj.11:13-14.

«Og profeters ånder er profeter lydige. For Gud er ikke uordens Gud, men freds Gud.» 1.Kor.14:32-33. Det blir orden og fred i menighetssamlingen ved profetens tjeneste. Han ser de andre som Guds utvalgte og har et forsyn som gjør at han kan tale med håp og tro for den enkelte. Han legger bevisst an sin tjeneste slik at det vokser fram yngre Herrens tjenere, og han er takknemlig for de nådegaver Gud har gitt den enkelte til hjelp og gagn i tjenestegjerningen.

Vi må alle gi akt på at det er Jesu Kristi Ånd som er virksom i våre samvær. Menigheten kan ikke leve med en annen ånd. Derfor må man tjene Herren og ikke stå for menneskers åsyn med et ønske om å tekkes dem. Forkynnelsen må bæres fram ren og ubesmittet av jordiske forhold. Det som Den Hellige Ånd vil ha fram, er mat til føde og næring for menigheten. Det blir ingen vekst hvis ikke denne føde, som er et budskap fullt av håp, tro og begeistring, kommer fram. Det er bånd og liflighet i profetens tjeneste. Den er fri fra hundetjeneste og bjeffing mot ytre ting. Profetene tjener etter den kraft Gud gir og fører menneskene inn i stor frihet i Ånden. I tro til Gud og de hellige legger de fram et brød og har tillit til at den enkelte kan ta en skive av brødet. De tror på legemets utfyllende tjeneste og taler med begeistring om det stykke de kommer fram med etter Åndens virkninger. Deres tale blir til trøst, oppbyggelse og formaning. Derfor er deres tjeneste så verdifull og nødvendig for en menighet i vekst og utvikling. Profetene er underlagt menighetens apostel, og tjener i samfunn med de tjenere Gud til enhver tid setter i menigheten.