Gi føde til alle

«Derfor sier Herren Herren så til dem: Se, jeg kommer og vil dømme mellom de fete og de magre fårene. Fordi dere støter alle de svake bort med side og bog, og stanger dem med hornene, til dere får spredt dem og drevet dem ut, så vil jeg frelse min hjord, og de skal ikke mer være til rov. Og jeg vil dømme mellom får og får.» Esek.34:20-22. Gud blir vred på dem som ikke ser verdien i det som menneskelig sett kan se ut som magre og svake får. Derfor må en hyrde i sin tjeneste gjøre det aller beste for alle og lede dem så langt det er mulig. Det ligger i Guds kjærlighet til skaperverket. Hån ikke de ringe eller svake. Da kommer du som hyrde i et feil forhold til overhyrden, og du får kjenne Guds nidkjærhet over den urett som blir begått.

Hyrden skal lede til de gode gressganger. Det er også dårlige gressganger med forurenset gress, for eksempel vanhellig tomt snakk, baktalelse, blande seg i andres saker og så videre. Det at man blander seg i andres saker er en hovedkilde til uro i menigheten. Da kommer de tomme ordene. Hyrden ser farene og leder fårene bort fra dem. Han drar dem en annen vei ved den næring han har å gi.

Det er derfor uhyre viktig at man har næring å gi. Føden må være mangfoldig. Fårene kan ikke gå på kraftfôr hele tiden. Man kan tale ut fra de samme Guds ord om og om igjen til det blir som en fossedur, men fårene vil ikke så lett samles rundt en hyrde som flere ganger i uken sier det samme igjen og igjen uten å bli fornyet. Skal man for eksempel stadig bruke uttrykket Kristi død, kan det bli ord på ord. Mange ganger kan de trenge noe helt annet, for eksempel tale om det levende håp, slik at de stunder etter det og derved går inn i Kristi død. Inviter gjerne andre brødre av og til som kanskje sier ting på en litt annen måte. Det kan være godt for fårene på ditt hjemsted. Rikelig med mat og et godt variert kosthold har en god virkning. Det er uendelig mange måter å få fram Kristus åpenbart i kjød, og kjærligheten gjør oppfinnsom.

«Jeg lette blant dem etter en mann som ville mure opp en mur og stille seg i gapet for mitt åsyn til vern for landet, så jeg ikke skulle ødelegge det. Men jeg fant ingen.» Esek.22:30. Bønnene er svært viktig i hyrdearbeidet, og det er bønnene som gir kraft til ordene. Bønner er hegn og vern som avgrenser gressgangene slik at fårene ikke kommer utenfor. Noen har det slik at det som skjer, det skjer. Det er helt feil. Vi skal ikke overlate alt til Guds forsyn på en slik måte at vi selv lener oss tilbake og i ansvarsfraskrivelse har denne likegyldige holdningen til det som skjer. Vi skal være Guds medarbeidere, og de helliges bønner får Guds hender til å flytte seg rundt omkring på jorden. Han er jo den allmektige Gud. Det er mangel på kjærlighet hvis man ikke ber for menneskene når de er i nød. Våre bønner skal gi dem liv. «Dersom noen ser sin bror gjøre en synd som ikke er til døden, så skal han be, og han skal gi ham liv – det vil si dem som synder, men ikke til døden. Det finnes synd som er til døden, det er ikke om den jeg sier at han skal be.» 1.Joh.5:16. Man klarer aldri å anklage en som man ber for. Bønnen utelukker helt anklageånden og tuktemesterens nedbrytende tjeneste.