Storhet og hovmod ødelegger

Det er veldig betydningsfullt at menigheten har fred hvis det skal bli utvikling og vekst. Selvgodhet, at man tror seg å vite og forstå bedre enn de andre, medfører ufred. Man gjør Den Hellige Ånd sorg og forstår ikke de lover som gjelder for legemet. Misnøye som siver ut fra brødre som har tillit, skuffer fårene. Dette kommer av at man er blitt stor i seg selv. Job hadde det slik: «For vi er fra i går og vet intet». – Han ble bevart.

En kan arbeide meget, men utviklingen skjer ved Den Hellige Ånds hjelp. Ap.gj.9:31. De som fornedrer seg selv og døder legemets gjerninger ved Den Hellige Ånd, de skal leve. Vi kan kun komme til vekst ved Den Hellige Ånd. Voks ikke ut av Åndens fattigdom. Vandringen i Ånden virker fortærende – den knuser og tilintetgjør. Kom aldri ut av den flamme som brenner midt i broderskapet.

Det passer seg dårlig for de som ingen ting er å skulle være store og myndige. Ingen av oss har forstått det slik som vi burde forstå det. Kristus overgår all erkjennelse – derfor bør vi alle være fattige i Ånden. Hvordan er det med din frimodighet? Vi er jordens salt og vår lønn er stor i himmelen. Du er et salt så lenge du tjener Jesus som Herre – da vil hans vilje virke i deg, saltet er i deg og du har stor frimodighet. Ap.gj.4:31-33.

Når saltet kommer i forbindelse med jorden, mister det sin kraft. Rekk derfor ikke dine hender ut mot denne verdens gud – ære, makt og penger. Da taper du din frimodighet. Da er du ikke med på samme måte som før – det er noe forbeholdent i din ånd. Stå for hans øyne som mønstret på Patmos – han som har noe å si oss om oss selv. Det er veldig viktig å omgås Jesus i sitt hjertes tanker. Sannhetene om Kristus åpenbart i kjød må ikke komme bort fra en eneste av oss. Ingen kan gi føde og næring uten denne nære livsforbindelse med Kristus. Føler du at fårene er kravstore? Husk at din oppgave er å gi dem næring. Vi skal jo hjelpe menneskene til frelse og ikke bli trette av å gjøre det gode! Vi skal høste, så sant vi ikke går trett! Rens bort all klage og mislyd. Vi er satt i himmelen, og hele jorden er vår arbeidsplass. Vi tror at Gud gir de muligheter som skal til for hver generasjon som vokser opp. Gud har sine interesser i alt som lever!

Alt vi gjør, må gjøres i den ånd at vi har alt felles. Da er den levende Gud med oss. Ap.gj.6:7-8. Guds ord har framgang der det er enhets ånd. Der det er stridigheter eller der sterke kvinner gjerne vil styre, lider ungdommen og barna. Barna er veldig vare for ånder. Legg ekstra vinn på å ha et godt forhold til brødrene på ditt hjemsted. Det velsigner også den neste generasjon. Dø fra deg selv for at samfunnet skal utvikles – det lønner seg kolossalt å fornedre seg i sin tjeneste. Kanskje er det ting i menigheten som ikke er så fullkomment, men som menigheten likevel kan leve videre med, men en annen ånd kan man ikke leve med.

Hvordan virker din tjeneste? Får forsamlingen lyst til å jage etter tro? Jag etter helliggjørelse når du er ivrig og nidkjær. Heb.12:14. Bli ikke herre og hersker i ditt gode stade! «I meg, det er mitt kjød, bor intet godt.» Har du erkjent det? Det kommer ting fram fra ditt vesen som du ikke kontrollerer, men som likevel har en virkning på de andre. Ha frykt over deg – du står for den levende Gud. Hvem kjenner Guds vredes styrke og hans harme således som frykten for ham krever? Kjenner du hvor vred Gud er på synden? Enhver må vandre i frykts Ånd slik at takknemligheten for de andre lemmene på Kristi legeme øker – de er medarvinger og Jesu brødre.

Nåden står i forhold til min fornedrelse. Ef.4:7. Har jeg sinnelaget å følge Jesus, stopper det aldri – jeg setter ingen grense for hvor dypt jeg vil ydmyke meg. Vi er døpt med én ånd til å være ett legeme. Vi representerer ham i et fornedrelseslegeme – det må vi ikke glemme! All storaktighet og alt som ikke passer der nede ved jordens lavere deler skal vi avstå fra. Da blir livet enkelt.

«Foraktet var han og forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom. Han var som en som folk skjuler sitt åsyn for, foraktet, og vi aktet ham for intet.» Es.53:3. Her ser vi hvordan Jesus hadde det her i verden – livet ved jordens lavere deler. Vi har del i de samme byrder som menneskene vanligvis har del i. Slik har brødrene i alle år åpenbart menigheten. «Smiths venner» har vært veldig foraktet fra hele den etablerte kristne verden fordi brødrene gikk ned til jordens lavere deler. Ved deres lys og klarhet har menigheten blitt bygd. En dobbel nåde er over toppstenen – den er enda kraftigere og mer sammensatt enn de andre stenene. Den har slik kraft at den skal knuse all religiøsitet. Vi må forbli der nede – der er saften og kraften. Kommer vi bort derfra, representerer vi ikke lenger Kristi legeme. Vi trives der nede – der har vi våre venner og vår familie. Sett kursen nedover, så skal du nok høyt opphøyes en gang.

Flere eldre har stått trofast i vanskelige tider. Det er verdifulle mennesker som har lagt menigheten på sitt hjerte. Visdom, forståelse, tyngde og tukt er nedlagt i de eldre brødre og søstre. Når man er en yngre bror eller søster, bør man høre etter og rette seg inn – la seg advare. Det er en lang skole å bli fullkommengjort til tjenestegjerning. Vi skal vokse fram i all åndelig visdom og forstand. Det er noe å strekke seg ut etter!