Påkledning og ytre ting

Skal vi leve i frihetens fullkomne lov, kan vi ikke være bundet opp i prinsipper. Alle prinsipper begrenser din frihet. Aslaksen var veldig bevegelig selv om han kunne virke prinsippfast. En åndelig person kan ikke leve etter prinsipper, og han kan heller ikke være fastlåst i sin tankegang. Stadig kommer det nye situasjoner vi må løse. Det er ikke to forhold som er helt like, derfor må vi høre Åndens røst i hvert tilfelle. Det å ha et øre er det viktigste av alt. Da kan Ånden minne og arbeide slik at vi kan gjøre det som er det beste for menneskene.

Forkynn Kristus og mal også Kristus for ungdommens øyne, slik at de begynner å skue inn i frihetens fullkomne lov. Noen kler og oppfører seg svært upassende, men det kan banke et godt hjerte bak fasaden. Som hyrde bør du hilse på dem og snakke med dem. De ønsker jo ofte oppmerksomhet, og det kan vi jo gi dem. Kanskje er de i opposisjon og i ferd med å bli voksne. Vær forsiktig med å stemple dem som frafalne. Ungdommen bruker gjerne ordet «lovisk» overfor eldres pirkethet og konservatisme. Selv har de lett for å provosere i den tiden de finner sin egen identitet. Vær ikke så rask til å arrestere dem. Vi kjenner ikke hjertene, men det gjør Gud. Derfor kan man ofte ta svært feil i bedømmelsen av menneskene. De har ikke kommet til hat enda – de er under loven. Det er jo ikke om å gjøre å «kaste» dem ut. Det er om å gjøre å få dem frelst.

Vi må ha barna for øye og ikke vår egen ære. Hør på Ånden og tenk på barnas frelse. Barna skjønner jo hvis man gjør det beste ut fra sitt hjerte, etter det man forstår. Man tar ikke anstøt av gode mennesker som mangler visdom. Det er åpenbare synder som river ned tilliten.

Vær heller ikke så redd for å bli stemplet som lovisk at du ikke tør å gripe inn i saker der du absolutt burde ha gjort det. Det skal ikke være minnelser om synder ved vårt legeme. Kjødets legeme må avlegges, skal man ha en tjeneste i menigheten. Ta heller vanæren. Er det slapp ledelse, griper snart kjødelige elementer inn.

En eldstebroder skal ikke være politimester slik at han skal ordne opp med alt mellom himmel og jord. «Her i verden må vi lukke det ene øye til,» sa Johan O. Smith. Forkynn Guds ord, slik at de som vil bli frelst kan ta til seg av ordets rettledning. Regn med Gud, og be for sakene.

Noen kan ha en sterk lovisk legning, og i sin kunnskap og egenrettferdighet kan de bli oppblåste og lett begynne å ordne opp med det ene og det andre i menigheten. Slike som har fedresinn, akter de gjerne som svake og tannløse. Det må våkes over slike personer. De kan kanskje støtte den ledende bror hvis det kan tjene deres egne hensikter, men så fort det ikke gjør det, er de i en anklageånd. Slike trenger hjelp til å komme ned fra sine høyder, ned på virkelighetens sletteland, der de lærer å ydmyke seg. Hvis ikke blir de ofte en byrde og en belastning på sine hjemsteder.

Mange kommer fra en religiøs bakgrunn preget av mye loviskhet. Alt slikt må man legge bak seg, skal man bli til nytte og gagn i menigheten. Tving ikke barna til en spesiell atferd og væremåte bare for at du skal stå igjen med ære. Ha respekt for det som Gud virker i dem. Når det er mannens styrke som skal ordne opp, er du under loven. Flere mødre og fedre har dratt med seg usunnheter fra den religiøse verden og gir barna en forståelse av at dette er menigheten. Dette må vi komme helt bort ifra. Kjærligheten har en dragende kraft. Slik er det også med alle de andre dyder; mildhet, godhet, barmhjertighet og så videre. Gled deg sammen med barna og gjør ting de synes er morsomt sammen med dem. Lag det trivelig og velsignet for dem.

Mennesker med en religiøs bakgrunn ser ofte menigheten utenfra og er bekymret over det ytre. De forstår ikke ham som ble åpenbart i kjød. Slike kan jo ikke ha noen innflytelse på menigheten. Mur ikke enhver løsgjenger inn i menigheten. Sov ikke når det gjelder slike. De blir ofte en belastning for andre mennesker.

Kommer man bort fra Kristus åpenbart i kjød, må man raskt begynne å organisere og gi bud og regler. Ofte er det slik at man må tåle noe av den oppvoksende slekt i deres ungdomstid, uten at man skal jage etter dem for å påpeke deres uforstand. På stevnene våre ønsker vi at søstrene går med sømmelige skjørt eller kjoler og brødrene med lange bukser. Skjørtet bør ikke gå lenger opp enn til knærne. Lårkorte skjørt er jo svært usømmelig og passer ikke for en troende. Man sender ut signaler og kommuniserer også til verden når man går usømmelig påkledd. Når de driver idrett eller er i arbeid og så videre, får enhver ha på seg klær som passer for det de gjør. Vi kan ikke presse dem inn i former som ikke tilhører vår tid. Ledere som stadig pirker på slike ting blir selv en pest og en plage. Det passer i første rekke for de sanne hyrder som har fedresinn eventuelt å påpeke slike ting.

Guds ord taler om sømmelig kledning, og vi har kun Guds ord å holde oss til. Samme hva vi gjør, skal alt skje til Guds ære. Legemet er et tempel for Den Hellige Ånd. Salvelsen vil undervise om hva som er sømmelig. «Men i fall jeg dryger, vil jeg at du skal vite hvordan en bør ferdes i Guds hus, som er den levende Guds menighet, sannhetens støtte og grunnvoll.» 1.Tim.3:15. Ånden vil undervise oss hvordan det sømmer seg å ferdes der.

Forgården trenger påminnelse hvis den er uskikkelig. Mennesker som ved sin ferd nedbryter gudsfrykten, bør en ta for seg og formane. Unge jenter kler seg kanskje noe utekkelig fordi det er «trendy», ikke nødvendigvis fordi de ønsker å være så utfordrende. Målet må være at det oppstår en hjertekontakt som gjør at man kan arbeide med dem. Her må en jo gjøre forskjell på svake stakkarer og frekke anførere.

Det at klesdrakten skal være sømmelig skal ikke mangle i forkynnelsen, men all slik forkynnelse bør være romslig og i første rekke foretas av fedrene i Kristus. De vil ikke trekke opp retningslinjer i forhold til slik det var i fortiden. Vår oppgave er å forkynne Guds ord, og så overlate til den enkelte å finne ut av hva dette betyr for dem selv, uten å eksemplifisere alt mulig. Gå forsiktig fram i slike saker så du ikke skaper mer uro enn hjelp.

«Likeså skal kvinnene kle seg sømmelig og pynte seg i ærbarhet og med måtehold, ikke med hårfletninger og gull eller perler eller kostbare klær, men med gode gjerninger, slik det sømmer seg for kvinner som bekjenner seg som gudfryktige.» 1.Tim.2:9-10.

«Deres pryd skal ikke være den utvortes – hårfletninger og påhengte gullsmykker eller fine klær, men hjertets skjulte menneske, med den uforgjengelige prydelse – en mild og stille ånd, som er dyrebar for Gud. For slik smykket de hellige kvinner seg i tidligere tider, de som satte sitt håp til Gud. De underordnet seg under sine menn.» 1.Pet.3:3-5. Fokus må være den indre prydelse, og vår forkynnelse bør vekke en trang til å søke den.

Vi skal ikke gå noen for nær. Gå ikke på talerstolen og åpenbar noen få unntak når du skal påminne de uskikkelige. På møtene skal vi tale til de skikkelige. De uskikkelige må påminnes på tomannshånd. Dra ikke slike forhold inn i forkynnelsen. Det kan være vrange ungdommer som noen gyver løs på fra talerstolen. Det er ikke slik man skal arbeide på møtene. Det vil bare vanskeliggjøre hele saken. Man kan heller ikke dra arbeidet med de ufrelste ungdommene inn i arbeidet med dem som er i menigheten. Da blir det lett en besmittelse. Slikt arbeid må man gjøre mer isolert på tomannshånd.

Et spesielt område når det gjelder ytre ting, er det Paulus skriver om at kvinnen i visse anledninger bør tildekke sitt hode. Paulus skriver slik: «Men hver kvinne som ber eller taler profetisk med utildekket hode, fører skam over sitt hode. For det er ett og det samme som om hun var snauraket. For dersom en kvinne ikke tildekker seg, da la henne også klippe av seg håret! Men er det en skam for en kvinne å klippe eller rake av seg håret, da la henne tildekke seg. En mann bør ikke dekke hodet, for han er Guds bilde og ære. Men kvinnen er mannens ære. For mannen er ikke av kvinnen, men kvinnen av mannen. Heller ikke ble mannen skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens skyld. Derfor bør kvinnen ha et undergivenhetstegn på sitt hode for englenes skyld. Og likevel: I Herren er verken kvinnen noe uten mannen eller mannen noe uten kvinnen. For likesom kvinnen er av mannen, så er også mannen ved kvinnen. Men alt er av Gud. Døm selv! Sømmer det seg for en kvinne å be til Gud med utildekket hode? Lærer ikke selve naturen at dersom en mann har langt hår, er det til skam for ham? Men dersom en kvinne lar håret vokse langt, er det henne til ære, for det lange hår er gitt henne til slør.» 1.Kor.11:5-16.

Det er bare i noen få tilfeller at skriften gir anvisninger i forhold til ytre ting. Det med hodebedekning er et av disse unntakene. Paulus skriver at hver kvinne bør tildekke sitt hode når hun taler profetisk. Likeså spør han korinterne: «Sømmer det seg for en kvinne å be til Gud med utildekket hode?» Vi ønsker på ingen måte å gå ut over det Guds ord sier. Når vi kommer sammen til møter og vanlig menighetsoppbyggelse, bør søstrene følge disse ord av Paulus og være rede til å tjene slik Den Hellige Ånd virker i dem. Noe annet blir det for eksempel på en åremålsfest og lignende. Det er kanskje lite sannsynlig at søstrene vil avgi annet enn et personlig vitnesbyrd i en slik anledning, og det vil derfor også være unaturlig å «kreve» at de skulle ha på seg hodebedekning i en slik sammenheng. Derfor bør vi overlate til gudfryktige kvinner selv å finne ut hva som passer seg for dem ved de ulike anledninger og selv bedømme blant annet om de taler profetisk eller ikke.

«Derfor bør kvinnen ha et undergivenhetstegn på sitt hode for englenes skyld», skriver Paulus. Englene attrår å skue inn i den frelse som foregår i deres indre som har gått inn i disippelpakten, men dette indre liv er skjult for dem. 1.Pet.1:12. Når de ser en kvinne som har tildekket hode, ser de at det er en kvinne som vil gudsfrykt, og personen selv kommer inn under englenes beskyttelse. Englene er alle tjenende ånder som er utsendt til tjeneste for deres skyld som skal arve frelse. Heb.1:14.

Ser man noe som ikke er så bra i det ytre, gjelder dette alltid de få. Noen overdriver og lyver og generaliserer ut fra ett eller noen få eksempler. De få som kler seg svært utfordrende bør påminnes av noen eldre søstre, det vil si modne søstre som selv har ungdommer i sitt hjem og som har kjærlighet til dem. Lag ikke en voldsom sak ut av ett eller to unntak. Det kan til og med hende at de som irriterer seg og er veldig opptatt av hva andre gjør, har en langt dårligere hjertets renhet enn de som kler seg noe usømmelig.

«En kvinne skal ikke ha mannsklær på seg, og en mann skal ikke kle seg i kvinneklær. Hver den som gjør det, er en styggedom for Herren din Gud.» 5.Mos.22:5. Mange har brukt dette verset på en veldig bokstavelig måte og ment at det er det å gå i bukser for søstrene som er en vederstyggelighet for Herren. Dette verset taler jo om transvestitter – altså slike som er tilbøyelige til å iføre seg det motsatte kjønns klesdrakt. Det er en vederstyggelighet for Gud, og det følger ofte uhyggelige åndsmakter med slike mennesker. Gudsfrykten og sømmeligheten ligger ikke i klesplaggene i seg selv. En kvinne i en dårlig ånd blir jo usømmelig selv om hun går i skjørt.

Kvinnene tar jo i våre dager mer del i fritidssysler enn tidligere. Selvfølgelig må de få kle seg i forhold til den aktivitet de driver. Mange har en skrøpelig samvittighet når det gjelder dette. Gud vil tale til ekte døtre av Sara om hvordan de bør ta det med kledning og hårfrisyrer. Vi tror vel at Gud taler til søstrene? De har frihet til å kle seg og oppføre seg slik som de kjenner Gud virker i dem. Den frihet og respekt bør de også kjenne fra Herrens tjenere!

Tror man ikke på seier over synd, må man reversere verden og legge alt inn under strenge bud og regler. Fundamentalistene i flere land har sterk politisk makt, men de kommer ikke til Kristi liv. Mange driver det så langt at de selv blir til spott og latter blant menneskene. «Om verden spotter oss, så la dem spotte oss for vår gudsfrykt og ikke for våre dumheter,» skrev Johan O. Smith. Den vanære skal vi gjerne leve med.

Da broder Sigurd Bratlie overlot apostelgjerningen til meg, spurte jeg ham: «Er det noe spesielt du vil jeg skal ta vare på som ikke står klart i Guds ord, så må du si meg det nå, for ellers vil jeg bare forkynne Guds ord.» Da tenkte han seg om, og så sa han: «Vi skal ikke ta spesielt vare på de ytre ting. Dere får kjenne etter slik det er i deres tid, men vi bør være blant dem som holder igjen.»