Vekkelsen i 1990 årene

Det er viktig for historien og de kommende generasjoner å vite hva som skjedde i disse alvorlige og skjebnesvangre år av menighetens historie. Fra min side ligger det intet motiv om hevn eller skadefryd i det som her skrives. Tvert imot ønsker jeg av hele mitt hjerte å forenes med hver eneste bror og søster som har forvillet seg bort fra rettferds vei, så sant de omvender seg og får sin sak i orden med Gud og mennesker. De senere år har flere som gikk hardt ut både mot menigheten og meg personlig, kommet gråtende tilbake og bedt om tilgivelse og angret dypt på sin egen ondskap.

Det er kun ved ydmykhet og gudsfrykt deres misgjerning og vanære kan utsones. Det vitner også dette forunderlige profetordet om: «For jeg hørte mange baktale meg – redsel fra alle kanter. De sa: Meld ham! Vi vil melde ham! Alle de menn som jeg levde i fred med, lurte på om jeg skulle falle. De sa: Kanskje han lar seg lokke, så vi kan få ham i vår makt og ta hevn over ham. Men Herren er med meg som en veldig kjempe. Derfor skal mine forfølgere snuble og ikke få overtaket. De skal få stor skam fordi de ikke fór fram med visdom – en evig vanære, som aldri blir glemt.» Jer.20:10-11. Noen har fått sine saker i orden kort tid før de selv døde, og det er en stor glede for meg at Gud får sin vei med menneskene og at de blir reddet for evigheten. De som fortsatt lever vil jeg alvorlig be om å betenke hvordan de vil tilbringe sin evighet.

«Rens dere og tvett dere! Ta deres onde gjerninger bort fra mine øyne! Hold opp med å gjøre det som er ondt! Lær å gjøre det gode, legg vinn på det som er rett. Vis voldsmannen på rett vei. Hjelp den farløse til hans rett, før enkens sak! Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull. Dersom dere er villige og hører, skal dere ete landets gode ting. Men er dere uvillige og gjenstridige, skal dere bli fortært av sverdet. For Herrens munn har talt.» Es.1:16-20.