Hva kunne samfunnet ha vært spart for?

Hadde de religiøse ledere hørt på brødre som Johan O. Smith og Elias Aslaksen og gjort som de forkynte, hadde aldri kristen-Norge hatt de problemer de strir med i dag på grunn av sin kraftløse forkynnelse. De kan godt ta den ene hånden og takke den andre med for dagens tilstander, med kirker og bedehus som staten vurderer å selge fordi de ikke benyttes. De har forkastet Guds ord som autoritet og har mistet grunnvollen for sin tro.

Vennene er mange steder velholdne og har det godt. Vi er kjent for vår tro på livet og for vårt familieliv. Selv om forakten kan være stor når barneflokken vokser, blir vi nok ofte heller misunt for våre familier og vårt samhold etter hvert som årene går. Hva er vel et menneskes største ønske? Mon ikke et harmonisk og fredelig hjem med barn og barnebarn, trygghet, respekt, nærhet, omsorg og godhet står øverst på ønskelisten. Trofasthet og kjærlighet, hjem og familieforhold som ikke går i stykker, hvem ønsker ikke det? Det er det verden i dag savner i stadig tiltagende grad!

Mange av de kristne i Norge i dag sørger nok over tilstanden i sine forsamlinger. Å gå til oss som er så baktalt og utstøtt er nok for mange troende likevel ikke et alternativ. Den dag du ser hvor dårlig det er i den forsamling du går og ditt hjerte lengter etter sannhet og gudsfrykt – den dag kommer du kanskje likevel til å måtte gå til de foraktede «Smithevenner», enten du vil eller ei, og der skal du finne sann kristendom!

Man har yndet å framstille menigheten som en flokk underlige mennesker som lever for seg selv og som ikke vil ha noe med andre mennesker å gjøre. Hvor har man fått dette fra? Hvis så var tilfelle, hvorfor lager vi da for eksempel ikke private skoler? Nettopp fordi vi ikke tror det er best for barna å vokse opp i et åndelig drivhus. Vi tror de bør stå i det miljø de er satt og der få kraft i seg til å leve som lysets barn. Likesom ei fjellbjørk kan vokse opp på vidda i det harde miljø der, klamre seg fast og komme til vekst og utvikling, slik vil også enhver som står fast i sitt kall komme til vekst og utvikling ved Guds ord.

Selvfølgelig vil vi ikke ha barna våre med i alt mulig som skjer i samfunnet rundt oss. Vi holder dem borte fra ting som vi vet vil skade dem. Det vil enhver ansvarlig forelder gjøre. Vi har selv et bedre samfunn å tilby dem og en bedre mulighet til å bevare dem. Det takker vi Gud for. Derfor er det mange andre som også vil ha sine barn med i vårt arbeid. Det har vi også vært åpne for så langt vi har hatt plass og muligheter.

I vår egen hovedstad er det stor elendighet med vold og narkotika – verre enn de fleste steder i Europa. Myndighetene gjør lite med det, bortsett fra å registrere det i statistikken. På tross av at vi er få i antall, driver vi et utstrakt barne- og ungdomsarbeid nettopp for å redde den oppvoksende slekt fra all den elendighet som så tydelig brer om seg i samfunnet rundt oss.

I det hele er det en stor skam hvordan man i dette landet behandler ulike minoriteter. Hva tror man om seg selv bare fordi man tilhører flertallet? Gir det noen en rett til å rakke ned på de som er få? Hvis noe slikt hadde skjedd ellers i samfunnet rundt oss, ville det straks blitt tatt affære.

Hva om noen har en annen tro enn den allment antatte «rette lære»? Kan hende de også har en helt annen religion. Mange mennesker innenfor ulike minoriteter tror i alle fall på noe og har en større ballast av moralske verdier enn mange av dagens sekulariserte lutheranere.

I vår gudstro har vi alltid hatt rett! Så ubeskjedne er vi! De sannheter som har framkommet i skrift og tale iblant oss siden begynnelsen av forrige århundre har stått sin prøve. Om vi ikke i enhver sammenheng har utkonkurrert de religiøse ledernes teologiske argumenter, har vi likevel hatt rett. I grunnen har deres argumenter hjulpet dem svært lite når gudsfrykten og sannhetskjærligheten ikke har vært større enn den har vært. Det er derfor gjerne de mest antikristelige som sitter i dagens styre og stell og skal utgjøre den åndelige høyborg! Det hele er et menneskeverk og et stort bedrag.

På tross av at de religiøse ledere ikke har gjort noe for oss, har det likevel behaget Gud å gi oss alt hva vi har trengt av lokaler og stevnesteder gjennom hele denne tiden. Våre ledere er blitt framstilt så foraktet som det vel går an. En ufattelig løgnaktig framstilling! Å være leder blant oss fordrer hardt arbeid og et helhjertet engasjement. Skulle like å vite hvor mange late og arbeidsskye mennesker i vårt land i dag som ville misunne oss, dersom de visste hvilket arbeid vi egentlig stod i.

«Jesus svarte og sa: Sannelig sier jeg dere: Det er ingen som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller åkrer for min skyld og for evangeliets skyld, uten at han skal få hundrefold igjen: Her i tiden hus, brødre, søstre, mødre, barn og åkrer – sammen med forfølgelser – og i den kommende verden evig liv.» Mark.10:29-30.