Slutt på all mobbing

Regjeringen i landet vårt har satt seg som et mål å få slutt på all mobbing i skolen i løpet av kort tid. Dette støtter vi selvfølgelig helhjertet opp under. Det ville gledet oss om dagens statsminister, som selv er utdannet prest, også ville ta et oppgjør med mobbingen fra sin egen prestestand som har skrevet og talt om at vi gjør Jesus syndig ved læren om Kristus åpenbart i kjød. Det er nemlig prester og teologer som har gått foran i sin trakassering av oss. Det er skapt et inntrykk av at vi på mange måter er så dårlige mennesker at vi må mobbes og utestenges. Mange av våre barn har alltid blitt mobbet på grunn av sin kristne tro. Hvorfor har de baktalt oss i over 100 år? Hvorfor høres ikke et ord til forsvar? Er det ikke på tide å stå litt på vardene og forsvare sann kristendom?

Man bør våkne opp for hva man påfører annerledes tenkende mennesker av lidelser og forakt – enten de er kristne eller muhammedanere. Personlig ville jeg være mer stolt av å bli sammenlignet med en som var ekte og sann troende i forhold til sin religion, enn å bli satt i bås med den liberale lutherske prestestand. De førstnevnte dyrker i alle fall sin gud og vil bli dømt etter hvorledes de har levd i henhold til sin samvittighet. «For når hedninger, som ikke har loven, av naturen gjør det loven byder, da er disse, som ikke har loven, seg selv en lov. De viser at den gjerning loven krever, er skrevet i deres hjerter. Om det vitner også deres samvittighet og deres tanker, som innbyrdes anklager dem eller også forsvarer dem.» Rom.2:14-15.

Når det står strid om hva Smiths venner lærer, går mange til teologer og geistlige for å få svar. Likesom Jakob kaller dem dårlige mennesker som mener de har tro uten gjerninger, Jak.2:20, så er ofte også disse kilder dårlige mennesker, selv om de blir ansett som åndelige autoriteter. Når disse mennesker ikke forsvarer oss, er det liksom fritt fram for alle å skrive dårlig om oss. Det er helt greit at folk har meninger om oss, men de bør være noenlunde sanne og riktige. Når de framfører ting som vi aldri har stått for og som de vet er løgn, ønsker vi å si høyt og klart ifra.

«Herren skal dra ut som en kjempe, som en krigsmann skal han egge sin harme. Han skal rope høyt, ja skrike. Mot sine fiender skal han vise sin makt. Jeg har tidd fra eldgammel tid. Jeg talte ikke, jeg holdt meg tilbake. Nå vil jeg skrike som den fødende kvinne, jeg vil puste og fnyse.» Es.42:13-14.

Nå vil heller ikke vi tie lenger. Vi vil fortsette å forkynne hva rett er. Derfor sender vi vårt budskap over store deler av verden via satellitt og internett og driver en verdensomspennende misjon. Det glade budskap forkynt i Ånds og krafts bevis virker håp og tro. Der ekteskap er i ferd med å bryte sammen, kommer det inn et helt nytt liv med håp i de hjerter som tar i mot Ordet. Hele landsbyer kommer flere steder sammen og samles om våre sendinger. De får håp, og styrkes til å stå fast i sitt himmelske kall under kummerlige livsforhold. Ikke minst er dette tilfelle i den tredje verden.

Vi ser med glede på at det i de senere årene faktisk har kommet på banen både teologer og professorer og andre utenfor «Smiths Venner» som ønsker å ta oss seriøst og skrive om oss ut fra hva vi faktisk er og hva vi faktisk har fått til. Dette viser seg å være sannhetskjærlige mennesker uten bakenforliggende eller skjult agenda. Alle slike sannhetssøkende og ærlige mennesker setter vi pris på, og disse har vi selvfølgelig ikke noe problem med å arbeide sammen med. Enkelte har også vært sammen med oss i dagevis på våre stevner, samt deltatt på våre møter og samvær, og arbeidet med å finne fram til hva vi egentlig står for før de har skrevet om oss. Slike menneskers arbeid står det respekt av, og det de skriver om oss, enten det er saklig informasjon, ros eller kritikk, får jo også en helt annen kvalitet enn det meste som er skrevet om oss opp gjennom årene!