Gjøre forskjell på folk

«Mine brødre! Dere som tror på vår Herre Jesus Kristus, herlighetens Herre, må ikke samtidig gjøre forskjell på folk!» Jak.2:1. Dette vers bør vi ha for oss i alle forhold hvor vi har med mennesker å gjøre, og det gjelder selvfølgelig også i forhold til våre egne barn. Dette innbefatter at vi som foreldre må være ydmyke og åpne for at det ikke er sikkert at alle våre barn har kall til å bli Jesu brud. Selvfølgelig arbeider vi med den innstillingen at alle har et slikt herlig kall, men vi må samtidig ha respekt for de individuelle valg våre ungdommer gjør når de blir voksne nok til det.

Ringhet og ydmykhet passer veldig godt når det gjelder våre barn. Vi arbeider med håp og tro, men vårt arbeid må aldri etterlate en smak av menneskelig suksess og storhet. Det er kun ved Guds nåde at vårt verk blir stående. Det finnes mange dyktige psykologer som tross all sin kunnskap ser sine barn ende i elendighet. Ydmykhet er uansett et viktig løseord i alle disse forhold for at vi som foreldre kan bli bevart som miskunnhetens kar. Ikke minst i arbeidet med barna i familien bør vi legge oss Paulus formaning på hjertet: «Derfor, den som mener seg å stå, han se til at han ikke faller!» 1.Kor.10:12.

Der det har vært gudsfrykt i generasjoner, kan for eksempel en mor virke som et oppslagsverk for Guds visdom for barn og barnebarn. «Herre! Du har vært en bolig for oss fra slekt til slekt.» Salme 90:1. På mange måter løses da mange problemer innenfor familien og menighetstjenerne avlastes ved det for masse arbeid. Man får et forrådskammer å øse av til velsignelse for slektene videre framover. Tenk etter hva det betyr for den oppvoksende slekt å ha for eksempel en bestemor som de er glad i, som både kan se framover og bakover, og som ser og vet at Gud velsigner den gudfryktige slekt! De kan oppreise Eben-Eser-steiner i takknemlighet for hva Gud har gjort og i tro på det han fortsatt vil gjøre for dem selv og for deres etterslekt. «Og Samuel tok en stein og satte den mellom Mispa og Sen. Denne steinen kalte han Eben-Eser og sa: Hittil har Herren hjulpet oss.» 1.Sam.7:12.