Ikke la deg anklage!

«For våre brødres anklager er kastet ned, han som anklaget dem for vår Gud dag og natt. Derfor fryd dere, himler, og dere som bor i dem! Men ve jorden og havet! For djevelen er steget ned til dere i stor vrede, fordi han vet at han bare har en liten tid.» Åp.12:10 og 12.

Vi ser her at djevelen hadde adgang til himmelen og fritt kunne anklage menneskene hos Gud dag og natt. Gud hadde jo skrevet loven som ble gitt til Moses, med sin egen hånd, og dette gav Satan veldig gode kort på hånden. Gud måtte gi ham rett. «Forbannet er hver den som ikke holder fast ved alt det som står skrevet i lovens bok, slik at han gjør det. Og loven har ikke noe med troen å gjøre, men der heter det: Den som gjør det, skal leve ved det.» Gal.3:10 og 12. Det var ingen som klarte å leve etter loven, og dermed var alt kjød henfallent til døden før Kristus kom. «Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved at han ble en forbannelse for oss. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre. Dette skjedde for at Abrahams velsignelse skulle komme til hedningene i Kristus Jesus, for at vi ved troen skulle få Ånden som det var gitt løfte om.» Vers 13-14.

«Også dere var døde ved deres overtredelser og uomskårne kjød. Men Gud gjorde dere levende sammen med Kristus, idet han tilgav oss alle våre overtredelser. Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset. Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da han viste seg som seierherre over dem på korset.» Kol.2:13-15.

Da Kristus døde for oss, kunne han ha anklaget oss fordi vi drepte en som var uskyldig – vi drepte Guds hellige Sønn. Istedenfor å anklage oss, tok han skyldbrevet som var skrevet med bud og naglet det fast til korset, slik at da han døde på Golgata kors, døde også alle anklager mot ethvert menneske som tar sin tilflukt til ham! På denne måten avvæpnet han maktene og myndighetene, ja, han avvæpnet også Anklageren da han viste seg som seierherre over ham på korset! Midt i denne store skrøpelighet, der han kjente korsets lidelser, beseiret han disse veldige makter som hadde makt over all jorden inntil Kristus kom. Da Jesus sto opp fra de døde på den tredje dag, fikk vi en forsvarer i himmelen, Jesus Kristus vår Herre. Vi som før var så forkomne og villfarende, har nå fått en uendelig nåde og godhet over våre liv. Hør bare hva Paulus skriver til Titus: «For også vi var en gang uforstandige, ulydige, villfarende. Vi var treller under mange slags lyster og begjær. Vi levde i ondskap og misunnelse. Vi var forhatt og hatet hverandre. Men da Guds, vår frelsers godhet og kjærlighet til menneskene ble åpenbart, frelste han oss, ikke på grunn av rettferdige gjerninger som vi hadde gjort, men etter sin miskunn, ved badet til gjenfødelse og fornyelse ved Den Hellige Ånd.» Tit.3:3-5.

Mikal og hans engler stred og kastet Satan og hans engler ut av himmelen så det ikke lenger ble funnet sted for dem der. Åp.12:7-8. Nå har Jesus tatt Satans plass, og han er nå vår forsvarer og talsmann for Faderen. «Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige.» 1.Joh.2:1. Derfor kan vi fryde og glede oss når vi er satt med ham i himmelen. «Men Gud, som er rik på miskunn, har, på grunn av sin store kjærlighet som han elsket oss med, gjort oss levende med Kristus, vi som var døde ved våre overtredelser. Av nåde er dere frelst. Han oppvakte oss med ham og satte oss med ham i himmelen, i Kristus Jesus, for at han i de kommende tider kunne vise sin nådes overveldende rikdom i godhet mot oss i Kristus Jesus.» Ef.2:4-7.

Så lenge vi er himmelvendt i vårt sinn, har ikke anklageånden makt over oss. Derfor står det om fredens Gud som i hast skal knuse Satan under våre føtter. Rom.16:20. I det øyeblikk vi fødes på ny og får et nytt sinn og et rent hjerte, mister anklageånden sin makt. Satan er jo Anklageren. Den som seirer vil Gud gjøre til en støtte i Guds tempel. Åp.3:12. Hva skal man seire over? Synden! Synden! Ja, men først og fremst skal vi seire over Anklageren, slik at han ikke har noen makt over oss! Da er man virkelig fri og er satt i himmelen med Jesus Kristus!

Også i menigheten har vi ofte sett hvordan Satan kan ikle seg en lysets engels skikkelse. Han kler seg gjerne i kjærligheten og rettferdighetens kappe. Så sier han: «Ja, men det må være helt rettferdig! Rettferdig til minste detalj!» På den måten forsøker han å holde mange mennesker i tvil så de ikke skal tro at de ved Jesu seier er frigjort fra all denne anklage. Hører man på Anklageren, blir man tynget og trykket. Det er bare mennesker som er rene av hjertet som i ånd og sannhet kan forklare hva som er rettferdig.

Et tydelig tegn på at anklageånden er på ferde, er at det blir uro og utrygghet. Skriften formaner til å prøve alt og holde fast på det gode. 1.Tess.5:21. Mennesker som gir etter for Anklageren, tviler på alt og holder ikke fast på noe. Jeg vet ikke om noe som uthuler og tømmer et menneske for innhold i sterkere grad enn nettopp anklageånden. Derfor må vi vokte oss som for helvetes ild mot å få noe av den ånd inn i våre hjerter. Det er bare jordiske personer Anklageren kan plage. Er vi satt i himmelen med Jesus Kristus, er vi i sannhet fri fra denne uhyggelige ånd. Anklageånden er uhyre frekk. Selv det helligste liv kan den omtale med forakt og ringeakt. Selv Mesteren slapp ikke fri fra det. Judas fikk Jesus til å bli en ødsler, en som bare sløste bort det som var tiltenkt de fattige. Tenk å bruke så mye på seg selv! Judas syntes det var rettferdig å selge selve Mesteren for tretti sølvpenger! Anklageånden hadde kommet inn i hans hjerte. Etterpå gikk han bort, og det var natt. Det er bare i mørket at mørkets fyrste kan operere. I Guds herlige sollys har han ingen makt. Er vi oppreist med ham og satt i himmelen, er vi for evig tid fri fra den ånd som i årtusener har plaget menneskenes barn!

Jakob kaller Anklagerens virksomhet for visdom nedenfra. Den er sanselig, djevelsk og demonisk. I lyset kan vi formane og irettesette hverandre, og er det noe vi lurer på kan vi ta Jesu rettesnor i Matt.18:15 til hjertet: «Men om din bror synder mot deg, så gå og tal ham til rette, han og du alene. Hører han på deg, har du vunnet din bror.»

Jesu lignelse om den ubarmhjertige medtjener bør vi også legge oss kraftig på hjertet. Den mann som hadde blitt ettergitt sin uoverkommelige gjeld, møtte sin medtjener i denne uhyggelige anklageånd. «Men da tjeneren kom ut, møtte han en av sine medtjenere som skyldte ham hundre denarer. Han grep fatt i ham, tok strupetak på ham og sa: Betal det du skylder!» Matt.18:28. Vi ser tydelig hvordan Jesus så på den saken: «Og hans herre ble vred, og overgav ham til dem som piner, inntil han betalte alt han skyldte. Slik skal også min himmelske Far gjøre mot dere, om ikke hver og en av hjertet tilgir sin bror.» Vers 24-35.

Paulus formante Timoteus til å jage etter kjærlighet, tro og andre av Kristi dyder. Han verken lastet eller anklaget ham for at det var for lite av det ene og det andre av dydene. Han var fornøyd med ham slik det var, og så ba han ham om å fortsette i den gode utvikling han stod i. Paulus var en mester i aldri å laste eller bebreide. Han hadde et veldig håp for menneskene selv om han så at de manglet både det ene og det andre. Han trodde på deres gode sinnelag, og han hadde tro for at hvis han bare fikk arbeidet mer med dem, kunne han fremstille dem sammen med seg i herlighet. Anklageånden derimot vil alltid trekke andre menneskers gode hensikter i tvil. «Jo, jo, det er nok sant, men…» Det vil alltid være uro og mistro der anklageånden kommer til.

En hovedårsak til at vi har det så godt i menigheten i dag, er at anklageånden er knust under våre føtter. Derved har vi frelsesfryd, glede og et inderlig samfunn med hverandre. Der man snøfter anklageånden, må man alltid stå den hardt imot. På den måten vil menigheten forbli oppreist med ham og satt i himmelen, høyt hevet over mørkets makter.

Paulus spør: «Hvem vil anklage Guds utvalgte?» Rom.8:33. Ja, hvem tør vel det når Jesus er død for dem, er oppreist med dem og lever i forbønn for dem! Hvor langt borte det da er å driste seg til å anklage en slik broder! Om noen anklager deg, kan du spørre: «Hvilken synd er det jeg har gjort som Jesus ikke er død for?» Har du lett for å anklage deg selv, så still deg selv det samme spørsmål. Derved kastes Anklageren også ut fra ditt hjertes himmel. I denne strid har du Mikael og hans engler og hele himmelen med deg i å kaste ham ut fra ditt eget hjerte.

Satan kommer ikke bare for å fordømme andre, han kommer også for å fordømme vår samvittighet og derved gjøre det veldig vanskelig og tungt for oss. Det er jo ingen fordømmelse for de som er i Kristus Jesus. Rom.8:1. Her kjenner vi at livets Ånds lov i Kristus Jesus frigjør oss fra syndens og dødens lov. Her renses også vår samvittighet fra døde gjerninger slik at vi kan tjene den levende Gud. Heb.9:14.

Når vi attrår det som hører Ånden til, har vi seier, og lovens krav kan bli oppfylt i oss. Derfor står vi ikke i gjeld til kjødet. Vi løses ut fra synden i kjødet og kan brukes som et rettferdighets våpen for Gud. Vi har kraft til å knuse Satans hode der han opererer – han må fly og får ikke makt der vi er.

Menneskene har ofte ikke så mye innhold, og derfor heller ikke så mye positivt å snakke om. Derfor er det lett å komme inn i en negativ tankegang. Her har vi en herlig oppgave i å være sporskiftere! Vi skal ikke bebreide og anklage, men hjelpe menneskene og spore deres tanker inn på de evige verdier. Kjærligheten og omsorgen vil være som en utstrakt hånd for å hjelpe menneskene fram til et liv i Gud. Det vil i vårt arbeid i menigheten være behov for både å formane og å irettesette, men vi skal aldri bebreide noen. All bebreidelse kommer fra Anklageren og det skaper kun ufred og uhygge.

Når man kommer ut av anklageånden, er det som evige dører løfter seg, og herlighetens herre kommer inn i hjerte og sinn. Livet blir kolossalt herlig og godt! Jeg husker selv hvordan mitt hjerte begynte å brenne når Sigurd Bratlie underviste om dette på en av sine bibeltimer. Det ble veldig levende og var et fantastisk lys å få. Jeg husker godt hvordan det begynte å brenne i mitt hjerte en tro på at jeg for evig kunne være fri denne anklageånd. Det gjorde meg veldig virksom i troen. Jeg husker vi var flere yngre brødre som satt oppe hele natta og samtalte om disse ting. Det var så levende og hjertet var fylt av en glede som gjorde at vi følte vi kunne sprenge panserstål ved disse herlige sannheter. Man kan glede seg hver eneste dag når man blir fri fra denne ånd. Det er som verden fødes på nytt. Man får tro på Guds kjærlighet i Jesus Kristus. Det ligger en godhet bak alt det Gud gjør, selv om vi ikke kan fatte alt i hans store og mangfoldige husholdning!