Tilgiften

Menneskene er i alminnelighet veldig opptatt av tilgiften – hva de selv kan få av fordeler ved å tjene Gud. De som har det slik, er ikke Jesus verd. De vil en dag få høre: «Gå bort fra meg dere som gjorde urett!» Et slikt sinnelag var langt borte fra Paulus. Tyngdepunktet i hans liv lå i det å få del i Kristi liv og i trangen etter å bli likedannet med hans bilde. Dette er brudens lengsel. Uten denne lengsel sporer vi av.

«Etter min inderlige lengsel og mitt håp at jeg ikke skal bli til skamme i noe, men at Kristus nå som alltid må bli forherliget ved mitt legeme i all frimodighet, enten det skjer ved liv eller ved død.» Fil.1:20.

«Vær derfor ikke bekymret og si: Hva skal vi ete? eller: Hva skal vi drikke? eller: Hva skal vi kle oss med? For alt slikt søker hedningene etter. Men deres himmelske Far vet at dere trenger alt dette. Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg!» Matt.6:31-33. Slik må vi begynne vårt disippelskap, slik må vi fortsette og slik må vi fullende vårt løp. Da skal vi ikke bli til skamme i hans åpenbarelse.

Sanne disipler søker Gud for Guds skyld og ikke for tilgiftens skyld. De elsker Gud og har ingen andre beveggrunner. Det er ved de andre beveggrunner at Satan får makt. Da faller man ut av kjærligheten og derved ut av Gud. I det naturlige skjønner vi veldig godt at det er veldig dårlig når en gifter seg på grunn av det som han eller hun vil få i tilgift. Man kan ikke si om slike mennesker at de lever i den første kjærlighet. Slike mennesker har ikke brudens sinnelag.

Ser man opp til nådegaver, kan man lett bli veldig bedratt, og man blir også blind for det verk Gud gjør i de ringe og ydmyke. «For det er hans verk at dere er i Kristus Jesus, han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning.» 1.Kor.1:30. Mange som ikke er noe i denne verden, vil til Guds ære rage fram i den kommende verden fordi de ved helliggjørelse har kommet til Kristi dyder – visdom, barmhjertighet, godhet og så videre – midt i sine ringe og foraktede kår.

Noen kan tenke om seg selv at de ikke har fått til noe særlig – ikke er de rike på jordisk gods og ikke har de noen framtredende tjeneste i menigheten. Sannheten er kanskje at de har en herlig ektefelle og gode barn hjemme i sitt hus. Da må jeg spørre: Har du ikke fått til noe? Er det fordi du ser opp til nådegaver at du lar deg bedra til å tro at det er så dårlig med deg? Alt det Paulus hadde vært etter kjødet, var for ham som tap å regne mot det å vinne Kristus. Slik må det også være for oss. Ingen bør gå motløse og forsakte omkring fordi de er blitt dåret av Satan til å se opp til nådegaver og menneskelig storhet og ære. La oss være årvåkne og arbeide på vår frelse med frykt og beven.

Det å se opp til storhet er jo først og fremst menneskers synd. Hvis vi ser opp til menneskelig storhet, vil Antikrists ånd få makt i menigheten, og vi blir dåret av Satan. Det var i Jesu fornedrelse at dommen ble tatt bort. Vi må alle komme i hu at vi nå er lemmer på hans fornedrelseslegeme. Opphøyer en seg, viser det at Satan har fått makt i ens tanker. Ser man opp til og beundrer mennesker er man også veldig svak for smiger, og derved avsporer man lett selv. Som leder bør man spesielt øve seg i fornedrelse. «Jeg vil ikke ta parti for noen, og jeg vil ikke smigre for noe menneske. For å smigre, det forstår jeg meg ikke på. Gjorde jeg det, da kunne min skaper lett rykke meg bort.» Job 32:21-22. Hvor mange har det slik? Dette betegner et rent hjerte og et gudfryktig liv. En slik livsinnstilling er veldig betegnende for hvordan mennesker som er velbehagelige for Gud har det i sine hjerter.

Vi vet ikke hva vi skal bli, skriver Johannes, vi vet bare at vi skal bli ham lik. Det er evig nok for en disippel. Det å gå rundt å tenke på at man skal bli noe, er et veldig bedrag. Det gjør at man mister fokus på målet – nemlig at vi skal bli ham lik. Brenner det håp i ditt hjerte at du skal se ham som han er? Er det dette håp som er levende for deg? Alle som har det slik er opptatt av å rense seg selv likesom han er ren, og de er salige og takknemlige i sine livsforhold.