Et Sions gledesbud

Abraham er et veldig forbilde i det å leve for Gud og tjene ham. Han oppnådde ikke så mye etter kjødet, men det han oppnådde etter Ånden er ubeskrivelig. Abraham hadde ingen naturlige forutsetninger for å oppnå løftet, men han trodde på Gud og gav ham æren. Rom.4:17-18. Det var en veldig Guds godhet over ham. Vi må også i prøvens stund holde oss til Guds godhet. Tviler man på Gud, tror man at velsignelse er lønn og ikke nåde. Mennesker som har det slik, vil også ofte betrakte tukten som Guds straffedom. Sannheten er at det er Guds godhet som er over oss. Guds ord tukter og rettleder, men det gir også håp – et håp som strekker seg langt inn i evigheten.

Tro er full visshet. Heb.11:1. Håpet om herlighet må forkynnes med den kraft som gir full visshet i hjertene på dem som hører oss. Vi arbeider med menneskene, og vi må være overbevist om ting de ikke kan se. Hyrdene må være fulle av troens Ånd og tale overbevisende om det som ikke kan sees. Dette må være et bevisst arbeid for oss. Abraham ofret sin Isak, og vi må også være villige til å ofre det vi har kjært. V.20-21. Vi kan også velsigne ved tro.

«Men Gud være takk, som alltid lar oss vinne seier i Kristus og ved oss åpenbarer duften av kunnskapen om ham på hvert sted.» 2.Kor.2:14. Vi kan alltid vinne seier! Denne ånd må ungdommen få drikke av og bli inspirert av. Menneskene må kjenne en kunnskaps duft fra dem som seirer. Det er et kraftig vitnesbyrd. Fedrene må komme hjem med en fylde av seierens ånd som våre familier får drikke av. Alt hykleri må renses ut.

«Og jeg hørte en høy røst i himmelen si: Fra nå av tilhører frelsen og kraften og riket vår Gud, og makten hans Salvede. For våre brødres anklager er kastet ned, han som anklaget dem for vår Gud dag og natt. De har seiret over ham i kraft av Lammets blod og det ord de vitnet. Og de hadde ikke sitt liv kjært, like til døden.» Åp.12:10-11. Nå kan vi seire slik som ham, slik at vi får innhold i livet. Vi må ha et vitnesbyrd om seier i våre hjerter og også lære opp ungdommen til å gå inn i troens gode strid og seire i Åndens kraft.

«Stig opp på et høyt fjell, du Sions gledesbud! Oppløft din røst med kraft, du Jerusalems gledesbud! Rop høyt, frykt ikke! Si til Judas byer: Se, der er deres Gud!» Es.40:9. Vi skal være et Sions gledesbud og spre evangeliets håp om forvandling og likedannelse med Sønnen. Kraften til å være et Sions gledesbud ligger i den levendegjorte ånd. Det er god grunn for enhver som vil være sine medmennesker til sant gagn å spørre seg selv: Hvordan virker min tale? Er jeg selv blitt levendegjort? Åpnes det en dør i himmelen for de mennesker jeg taler til eller snakker med? Åp.4:1.

«For vårt evangelium kom ikke til dere bare i ord, men også i kraft og i Den Hellige Ånd og med full overbevisning. Dere vet selv hvordan vi var hos dere for å være dere til gagn.» 1.Tess.1:5.

Å leve et slikt liv koster deg paradislivets nytelser. Kristi død må virke over alle lyster og begjæringer i kjødet. Hvis det ikke er slik, blir man selv predikende og kan ikke tjene menneskene fram til frelse og helliggjørelse. Mange mennesker har behov for et veldig løft i Ånden – de må vaskes rene for vantro og tvil, slik at Guds ord kan komme inn i hjertene og de kan leve et oppreist liv med ham. For dem som ved troens lydighet går inn i Ordet og er trofaste i sin disippelpakt, vil det åpnes dører inn til himmelens herligheter som vil bli deres personlige eie.

«Men dere er kommet til Sions berg, til den levende Guds stad, det himmelske Jerusalem, til englenes myriader, til høytidsskaren og menigheten av de førstefødte som er oppskrevet i himlene, til en dommer som er alles Gud, og til de fullendte rettferdiges ånder, til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til det rensende blod som taler bedre enn Abels blod.» Heb.12:22-24.

Sion er like levende og virkelig som Sinai. Det er til Sions berg vi har kommet. Der er det helter med krigstrofeer som har vunnet seire og vært brennende i sin ånd hele sin livstid. Husk hvilket selskap du har kommet til, og gå derfor ikke rundt og synd borte i krokene. På Sinai var det en fysisk redsel, vers 18-20. På Sions berg er det en gjennomgripende gudsfrykt. Det er bare en «tynn vegg» mellom oss og de fullendte rettferdiges ånder. De hellige lever i åndens verden og følger med. De venter på å få legemene sine, og det skjer når Jesus kommer tilbake. Da skal de døde i Kristus først oppstå. 1.Tess.4:16. Når de døde møter de levende, legges toppsteinen på plass, og vi skal møte vår frelser. Det er en veldig trøst for oss som står i livets kamp.

Abels blod var det hevn i, men i Jesu blod er det bare tilgivelse. Vi må rense oss fra Abels blod i livets forhold, slik at vi blir rene fra all hevn selv om vi har «rett». Da kommer vi inn i Jesu blod. Folket torde ikke snakke med Gud annet enn gjennom Moses på grunn av Guds forferdelige vrede over synden. Denne vrede fikk sin utløsning i Kristus, så nå kan vi innby menneskene til å forlike seg med Gud. Vend deg derfor aldri bort fra talen fra himmelen som gjør at du kan finne ditt liv og miste det. All strihet, stahet og storhet må være korsfestet, slik at det er Kristus som kommer fram ved all vår gjerning. Da får vi fred som floden i alle livets forhold. Det er vanskelig for en rettferdig som har god samvittighet å erkjenne synd i en dypere grad, men det må til hvis det skal skje en dypere frelse.

La oss være takknemlige. I vårt indre bør det si ære, ære til den evige Gud. Han skal ha æren og prisen i all evighet. Han la gjerninger ferdige for oss slik at vi kan vandre i dem så vi kan bli frelst. Vi får et rike som ikke kan rystes. Er det noe som kan rystes i deg, så la det gå til grunne. Da får du et rike som ikke kan rystes.