Gi råd i forbindelse med abort

«Slik står det også skrevet: Det første mennesket, Adam, ble til en levende sjel. Den siste Adam ble til en ånd som gir liv.» 1.Kor.15:45. Gud er livgiveren. Vi må ha ærefrykt og respekt for livet i vårt arbeid med menneskene. Noen ganger vil vi få spørsmål fra mennesker i forbindelse med graviditet og provosert abort. En overordnet forståelse er jo at livet som moren bærer fram er fra Gud – det er hellig, rent og guddommelig uansett på hvilken måte graviditeten har oppstått. Vi må ha respekt for livet.

Samlivet hører ekteskapet til og er hellig og rent innenfor ekteskapets ramme. I vår tid florerer utuktssynder i så sterk grad at det øver et veldig press – ikke minst på den oppvoksende slekt. Er man svak og faller i slike synder, passer det ikke med en menighetsfest i anledning bryllupet. Det er bedre å ha en privat fest hvis man er gravid før bryllupet og det er kjent. Vi spør jo ikke de forlovede om slikt – det skjulte er for Herren. På den annen side er det heller ikke klokt å lyve.

Blir det åpenbart i ettertid at en søster var gravid før ekteskapet, må man likevel aldri dra slike mennesker fram for menigheten for at de skal erkjenne. Det kan skade dem for livet. Vi må vandre varlig med menneskene – forsøke å skjule det og være med å gi dem gode råd. Vær forsiktig så du ikke går menneskene for nær. Les 1.Kor.9 om hvorledes Paulus tjente menneskene til frelse.

Også i forbindelse med svangerskap har vi Guds ord som rettesnor. Både profetene og salmisten skriver om dette. «Ve den som sier til en far: Hva er det du avler? – eller til en kvinne: Hva er det du føder? Så sier Herren, Israels Hellige, han som skapte det: Spør meg om de kommende ting! La meg dra omsorg for mine barn og for mine henders verk.» Es.45:10-11.

«Du har skapt mine nyrer, du formet meg i mors liv. Jeg priser deg fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis. Underfulle er dine gjerninger, det vet min sjel så vel. Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble virket i lønndom, da jeg ble formet så kunstferdig i jordens dyp. Da jeg bare var et foster, så dine øyne meg. I din bok ble de alle oppskrevet, de dagene som ble fastsatt da ikke én av dem var kommet.» Salme 139:13-16.

«Se, jeg egger mederne mot dem, de som ikke akter sølv og ikke har lyst til gull. Deres buer feller guttene. Over fosteret i mors liv forbarmer de seg ikke, med barn har deres øye ingen medynk.» Es.13:17-18.

En må ha tro for det en gjør. Det må være omsorg for den enkeltes ve og vel som driver oss. Hva er grunnen til at enkelte spør om råd i forbindelse med abort? Noen vil nok skjule en synd og ønsker å bevare familiens ære. Det er vanskelig å gi råd i slike forhold uten i samfunn med apostelen. Gir man råd om fostermord – da har man virkelig noe å svare for!

Ta i mot den som spør med omsorg og forståelse. La det stå fast at alt liv er fra Gud – det er Gud som er skaperen. Vi kan ikke på lettferdig vis råde noen til å ta abort, heller ikke om graviditeten oppsto i forbindelse med en voldtekt. Barnet hører jo likevel himlenes rike til. Man må bringe dem som kommer med slike spørsmål i forbindelse med Gud. De må selv velge og selv stå til ansvar for sine valg. Mange som har tatt provosert abort, har fått store psykiske plager som angst, depresjon og anfektelser i ettertid. I slike forhold bør man først og fremst hengi seg til Gud og ikke først og fremst til legens råd. Det kan være situasjoner hvor det er svært vanskelig å gi råd – det kan gjelde liv eller død. Da må familien selv komme til tro for hva de skal gjøre.

«Har du tro? Ha den for deg selv, for Guds åsyn! Salig er den som ikke dømmer seg selv i det han velger. Men den som tviler, er dømt dersom han eter, fordi han ikke gjør det i tro. Alt som ikke er av tro, er synd.» Rom.14:22-23. Velg det du har tro til, men ikke gjør det til en menighetssak. Ha den for deg selv og for Gud. Når noen får tro for en avgjørelse, må man styrke dem i det de velger.