Utvalgte tjenere

Vi har fått arvelodd, etter at vi forut var bestemt dertil. Mens Saulus av Tarsus enda fnyste av trussel og mord mot Herrens disipler og var på vei til Damaskus, ble han omgitt av et strålende lys fra himmelen. Dette var så sterkt at han ble blind i tre dager, og han hverken åt eller drakk. Gud førte da ved et syn Ananias til ham for å legge hendene på ham, så han fikk sitt syn tilbake. Men før dette skjedde, sa Ananias: Herre, jeg har hørt av mange om denne mann, hvor meget ondt han har gjort dine hellige i Jerusalem, og her har han makt fra yppersteprestene til å binde alle dem som påkaller ditt navn. Men Herren sa til ham: Gå avsted for han er meg et utvalgt redskap til å bære mitt navn frem både for hedninger og konger og Israels barn. Ap. gj. 9.

Gud kjente Saulus av Tarsus mens han enda fnyste mot de hellige. Han hadde allerede utvalgt ham, han hadde dannet ham til det redskap han skulle være. Men i vantro gikk Saulus galt ivei.

Gud visste at han i Saulus hadde en mann i hvis ånd der ikke var svik, at han ikke var noen feig og bløtaktig mann. Det var jo kristne i massevis i de dager, men ingen ble utvalgt til denne store og uforferdede gjerning som Saulus av Tarsus. Han var så sannhetstro, at han kunne fullføre Guds ord. Derfor sier Herren, som forut kjente ham: Jeg vil vise ham hvor meget han skal lide for mitt navns skyld.

Gud kan ikke utvelge hvem som helst til store gjerninger, for de svikter på den dag Gud vil vise dem hvor meget de bør lide for Jesu navn skyld. Ingen har enda fått lys og visdom fra Gud uten prøvelser og lidelser. Det er slike prøvede mennesker som holder prøve på kampens dag og som er skikket til å være anførere for Herrens folk.

Om Jakob og Esau heter det: For da de ennå var ufødte og ennå ikke hadde gjort godt eller ondt — forat Guds råd etter hans utvelgelse skulle stå ved makt, ikke ved gjerninger, men ved ham som kaller — da ble det sagt til henne: Den eldre skal tjene den yngre, som skrevet er: Jakob elsket jeg, men Esau hatet jeg. Rom. 9.

Guds ånd — sannhetens ånd — griper aldri mennesket med makt, men den overbeviser og rettleder. Man skal ha adskillig kjærlighet til sannheten for å høre dens sakte tale i hjertedypet. Gud visste på forhånd at Esau var en person som motsto Guds Ånd, at han foraktet sin førstefødselsrett osv., derfor hatet Gud ham, endog før han ble født. Han kjenner og dømmer hjertets skjulte råd hos mennesket, endog før det kommer ut av mors liv. Etter samme forutviten er vi utvalgt til å være hans herlighet til pris, derfor bør vi nå befeste vårt kall og utvelgelse. Alt står til oss i den nåde vi står, og vi kan trenge dypt inn i Guds rike, om vi selv ønsker det. Her lever vi etter frihetens fullkomne lov. Josefs drømmer om solen, månen og tolv stjerner som bøyde seg for ham, viser at Gud hadde utvalgt ham til Israels frelse i en stor hunger. Kampene med løven og bjørnen gjorde David skikket til å oppta kampen mot Goliat. Derfor sier han også: Gud som fridde meg fra løven og bjørnen, vil også utfri meg fra denne filister. Gud hadde utvalgt ham til sin gjerning fra fødselen av, og han begynte å opplære hans hender til krig like fra barns ben. Derfor kunne Husai si om David på hans gamle dager, da han ga Absalom råd: Du vet, han er en krigsmann fra sin ungdom av, og han blir ikke natten over hos folket. 2. Sam. 17, 8.

Til Jeremias sier Herren: Før jeg dannet deg i mors liv, kjente jeg deg, og før du kom ut av mors skjød helliget jeg deg, jeg satte deg til en profet for folket. Jer. 1, 5.

Israels eldste samlet seg og kom til Samuel i Rama. Og de sa til ham: Se, du er blitt gammel, og dine sønner vandrer ikke på dine veier, så sett nå en konge over oss til å dømme oss, som alle folkene har! Men det ord gjorde Samuel ondt, da de sa: Gi oss en konge til å dømme oss!

Da sa Herren til Samuel: Lyd folket i alt hva de sier til deg! For det er ikke deg de har forkastet, men det er meg de har forkastet, så jeg ikke skal være konge over dem. 1. Sam. 8, 4—10.

Menneskene er lik seg selv i alle dager. De ville ha en konge over seg, fordi alle de andre folkene hadde en konge. Det var et kors å være anderledes enn alle de andre. De fikk en konge, men det var ikke med Guds gode og velbehagelige vilje.

Gud utvalgte for dem en mann etter deres eget hjertes syn på kongeverdighet, for Saul var en ung og vakker mann, det var ingen mann blant Israels barn vakrere enn han, fra skulderen og oppover var han høyere enn alt folket. 1. Sam. 9, 2.

Men vi vet, hvordan det gikk Saul, han falt når det gjaldt å stå. Israel hadde egget Herren ved å ville ha en konge, og han utvalgte for dem en lik dem selv. De ble beskjemmet med ham i det lange løp.

Slik utvelger Gud en Farao for å vise sin makt på ham, en Judas for å illustrere og fullbyrde menneskets falskhet osv. Alt skjer for at Gud til syvende og sist skal bli forherliget.

Ifølge Guds vise råd ligger arven i lyset. Den ligger i dommen. Derfor blir også Guds arv, hans utvalgte eiendomsfolk, dannet og beskikket til tjenestegjerningen i dommen.