Guds rustning

Forøvrig — bli sterke i Herren og i hans veldes kraft! Ikle eder Guds fulle rustning, så I kan stå eder mot djevelens listige an­grep, for vi har ikke kamp mot blod og kjød, men mot makter, mot myndigheter, mot verdens herrer i dette mørke, mot ondska­pens åndehær i himmelrommet. V. 10, 11 og 12.

Jesus så Satan som et lyn ble styrtet ned til jorden. Han har ned igjennom tidene benyttet makter og myndigheter til å tyran­nisere og plage folk. Verdens herrer har rottet seg sammen og dannet store makter i dette tidens mørke. De har holdt den fat­tige nede i sin fattigdom ved uvitenhet og strengt arbeid.

Jakob sier om dette i 5. kapitel: Se, den lønn I har forholdt arbeiderne som har skåret eders akrer, den skriker, og høstfol­kenes rop er kommet inn for den Herre Sebaots ører. I har levd i vellevnet på jorden og etter eders lyster, I har gjødd eders hjerter på slaktedagen!

Disse herrer har til alle tider utsuget folkene for selv å kunne leve etter sine lyster. Skriftene uttaler sitt «ve» over dem i de siste dager.

Mot disse herrer har vi kamp, en stor kamp i ånden. Men vi skal ikke kjempe mot dem etter kjødet, som noen gjør. Kampen i ånden er av så meget større verd, for kan disse herremenn lide et nederlag i sin ånd, så følger alt annet etter.

De åndelige stridsmenn har gjort verden langt mer gagn enn store hærførere. De menn som har kastet Guds lys ut over ver­den, har hjulpet den fattige, fremmet rettferdighet og fordrevet ondskap. Velsignede arbeid! Bli med her! Kast lys, og mørkets makter må trenge seg tilbake, verdens herrer i dette mørke mis­ter makten, og velsignelsen kommer av seg selv, for, for lyset flykter all ondskap og mørke. Satans kunstgrep skal ikke hjelpe ham den dag lyset blir kastet over hans kunster.

Satan har makt over det formørkede menneske som fattes Guds lys. Når da makter og myndigheters trykk blir for stort, har disse stakkars mennesker ikke annet å gripe til enn revolu­sjon og streik. Som oftest gir Gud dem lykke i denne sin kamp, skjønt de er i mørke, og vi ser Satan og verdens herrer lider det ene nederlag etter det annet.

Dog vi skal ikke kjempe på denne måte, men ved Ånden skal vi i ånden stå og seire over alle rørelser i kjødet. Et menneske i kjødet er i mørke og Satans makt, men Gud har overført oss fra mørke til lys, fra Satans makt til Gud, fra kjødet til Ånden. Rom. 8, 9. Den fattige i mørket ønsker velvære etter kjødet, der­for kjemper han ved revolusjoner og streik. Ble han rik i denne verden, vil han bli en tyrann like så stor som enhver annen av verdens herrer, for han ikke har Guds lys.

Hver den derimot, som er overført fra Satans makt til Gud, kjemper ikke for å pleie kjødet, men for Guds rettferdighet, som vil at enhver skal få hva han rettelig tilkommer. Under denne kamp kan han ved korset tåle lidelser etter kjødet. Dette gjør ham til en langt frykteligere motstander av verdens herrer enn den fortrykte, hvis eneste mål det er å få noe av denne verdens gods. Derfor ser vi at verdens herrer som oftest dårer revo­lusjonens anførere ved å la dem få gode stillinger og komme opp. Dermed er den revolusjon dempet, og de verste av dem har fått hva de i sitt innerste hjerte ønsket.

Jesus ble tilbudt alle verdens herligheter, om han vil tilbe og beundre det og dermed Satan. Men han avviste denne fris­telse. Vi skal heller ikke la oss dåre av verdens herlighet, så vi glemmer dem som lider og har det ondt. Må Gud lære oss å våke i dette! For å kunne beholde Guds kraft, må vi alltid befinne oss under trykk etter kjødet. Søk aldri utløsning for det. Sprengstoff virker aldri som sprengstoff i fri luft, det brenner kun som en tyristikke, men under stort trykk bryter det igjennom med et kraftig smell.

Ved korset ble makter og myndigheter vist åpenlyst til skue, idet Kristus seiret over dem ved ham. Nå skal også vi ved korset beseire makter og myndigheter samt verdens herrer. Uten korset ligger man alltid under på mange måter. Verdens løp i form av moter og skikker drar avgårde med menneskets sinn, som skulle tjene Guds lov. Ved korset seirer man over det moderne, da man holder seg til ham, som er i går og i dag den samme, ja, til evig tid. Ved korset svinner frykten for den som kan slå legemet ihjel og deretter ikke makter mer. Hermed er seiren sikret over mak­ter og verdens herrer i dette mørke. Ved korset forsvinner næringssorg. Dermed er man ikke lenger en slave under sin stil­ling, så verdens herrer derved igjen skulle komme til makt.