Herrer

Og I herrer, gjør likeså mot dem, så I lar være å true, da I vet at både deres og eders Herre er i himlene, og han gjør ikke for­skjell på folk. v. 9.

Det ligger nær til for de som er herrer etter kjødet å forlange for meget av sine tjenere. Jo bedre en tjener gjør sitt arbeid og jo mindre han sier imot, desto større blir som oftest kravene, mens en sløv tjener, som sier imot, slipper billigere fra det. Dette kommer av kjødets skrøpelighet og feighet hos herren selv.

En herre har retten på sin side, så lenge han gir full lønn og stiller sine krav innen rimelighetens grenser. Men det øyeblikk han trykker sin tjener eller forbeholder ham sin lønn, er han over streken.

Kamp mot verdens herrer, som regjerer i denne tids mørke, fremkommer just derved at de i sitt mørke tvinger sine tjeneres legeme, sjel og ånd under sitt tyranni. Jeg har sett svake mennes­ker bli åndssvake under slike tyranner.

En av Gud opplyst tjener vil selv kunne finne grensen for hvor tjenesten opphører og trykket begynner. Han må våke over at hans herre aldri får sette sin fot over denne grense, for den ånd som er i oss, er sterkere enn den ånd som er i verdens herrer i denne tids mørke. Tjeneren er forpliktet til å gjøre sin tjeneste som for Kristus, så lenge hans herre krever det rimelige, men går han ut over sine grenser, da får tjeneren møte ham utenfor grensen og der oppta kampen mot ham.

Under en sådan kamp med verdens herrer, hvor herren har all rett på sin side både fra Guds og menneskers side, vil han fra det øyeblikk han overtreder sine egne lover og sine egne be­grensninger få både Gud og mennesker imot seg. Tjeneren vil under slike omstendigheter alltid gå av med seieren, dvs. når han strengt har iakttatt å utføre alle sine forpliktelser innen alle rimelighetens grenser, for vår tro er den seier som overvinner verden.

Dette beviser at selv en herre etter kjødet har sin overmann og herre i Herren av himmelen.