Kristus og menigheten

Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød.

Denne hemmelighet er stor, men jeg tenker hermed på Kris­tus og på menigheten. V. 31 og 32.

Det står om Jesus at han ga avkall på å være Gud lik og tok på seg en tjeners skikkelse. Da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han seg selv, så han var lydig inntil døden, ja korsets død. Fil. 2, 7 og 8.

Han forlot sin himmelske Far for å iføre seg kjød og blod som et menneske. Da han var funnet som et menneske, gikk han atter som menneske bort fra menneskene, så han på korset kunne si til sin mor om Johannes:

Kvinne! se, det er din sønn.

Han forlot sin himmelske Far for å forene seg med mennes­ket. Derpå forlot han som menneske sin mor for i seg selv og ved seg selv å forene seg med sin brud hos Faderen. Derfor heter det: Ingen kan komme til Faderen uten ved Sønnen. Kun Søn­nen har adgang til Faderen, deretter har de som mottar Sønnens Ånd adgang i denne Ånd. Men som Kristi brud vil vi i opp­standelsen få adgang til Faderen sammen med Kristus endog i hans kjøds legeme. Dette er hemmeligheten: Kristus åpenbart i kjød, rettferdiggjort i Ånd, sett av engler. Men dette: sett av engler, hva er det annet enn at han er oppreist i rettferdighet med det kjød, som ikke skulle se forråtnelse.

En følge av dette blir igjen, at vi nå, mens vi er i legemet i utlendighet borte fra Herren, har adgang til Faderen kun i Ån­den, mens vi i oppstandelsen — i hans oppstandelseslegeme — vil få adgang til Faderen endog i legemet.