Hustruene skal underordne seg under sine egne menn

I hustruer! underordne eder under eders egne menn som under Herren! For mannen er hustruens hode likesom Kristus er me­nighetens hode, han som er sitt legemes frelser.

Men likesom menigheten underordner seg under Kristus, så­ledes skal også hustruene underordne seg under sine menn i alle ting. V. 22, 23 og 24.

Når vi tenker på Kristus, hvorledes han behandler menighe­ten, da har mannen meget å lære, når det gjelder sitt forhold til hustruen.

Kristus tvinger ikke menigheten, han lar den ved påminnelser og tilskyndelser utvikle seg etter frihetens lover. Han pirker ikke på småting, men hvor han merker falskhet og svik i ånden, er han meget streng. Han har det store mål for øyet, og når åndsretningen er riktig, da skjuler han for øvrig med sin kjærlighet en mangfoldighet av utslag fra syndens legeme.

Salig er det menneske, som Herren ikke tilregner misgjerning, og i hvis ånd det ikke er svik. Salm. 32, 2.

Forholdet mellom mannen og hustruen bør være som mellom Kristus og menigheten. Kristus elsker menigheten og ga seg selv for den. Menigheten underordner seg under Kristus som sitt hode.

Likesom det ikke nytter for menigheten å si Kristus imot, således nytter det heller ikke for hustruen å si mannen imot. Om hun gjør det, så faller det aldri ut til det gode. Men likesom menigheten i sine bønner kommer frem for Kristus med sine vanskeligheter og sine forhold, bør også hustruen komme til mannen med sine vanskeligheter. Den endelige avgjørelse i enhver sak står det imidlertid til mannen å fatte. For en gudfryktig mann og kvinne vil disse ting falle lett og av seg selv.

Sara var Abraham lydig og kalte ham «herre», og hennes barn er I blitt, når I gjør det gode og ikke frykter for noen skremsel.

Likeså I ektemenn: Lev med forstand sammen med eders hustruer, som det svakere kar, og vis dem ære, da de og er medarvinger til livets nåde, for at eders bønner ikke skal hindres. 1. Pet. 3, 6 og 7.

Mannen vil ha samme gavnlige virkning på hustruen, som Kristus på menigheten, dersom han ofrer seg for sin hustru, som Kristus ofret seg for menigheten.

Er da mannen mer fullkommen enn hustruen som Kristus er mer fullkommen enn menigheten, vil hans krefter som det sterkere kar på det svakere kar utøve en innflytelse under samlivet som Kristus selv, som fremstiller menigheten for seg i herlighet, uten plett eller rynke eller noe sånt, men som hellig og ulastelig. Således vil det av hustruen under samliv med en gudfryktig mann litt etter litt dannes en kvinne, hellig og ulastelig, uten plett og rynke i sin manns øyne. Denne dannelse skjer ved man­nens vilje, derfor må kvinnen underordne seg mannen i alle ting.