Legemets lover og forbindelser

Av hvem hele legemet sammenknyttes ved hvert bånd som han gir, og vokser sin vekst som legeme til sin oppbyggelse i kjær­lighet, alt etter den virksomhet som er tilmålt hver del især. V. 16.

Når det her heter at legemet sammenføyes ved hvert bånd som han gir, så må man huske på hva legemet er for noe. Til legemet hører kun de sjeler som er døpt med én Ånd til å være ett legeme.

For ikke å støte an mot lovene i legemet må man gi nøye akt på hvert lems kall og utvelgelse. Ikke alle har samme gjerning, liksom ikke alle har samme nåde. En har en utpreget gave til å bedømme menneskeånder, en annen får åpenbarelser i Guds kunnskap. Noen utmerker seg ved sin gavmildhet, andre ved sin gjestfrihet, atter andre ved sin hjelpsomhet. Noen formaner, andre underviser, noen synger og spiller. En har gaver til å tjene på kjøkkenet, en annen til å overbevise og trøste.

Alle disse bånd tjener til legemets sammenknytning til et hele. De er skjenket av Kristus med all visdom og forstand for at alt i huset skal beredes til hans ære, han som har beredt huset.

Vær derfor ikke snar til å dømme din bror, om han ikke har nåde og gave der hvor du har den. På andre felter hvor du er mer blind, kan han ha et våkent øye. Vær ydmyk og beskjeden i dine tanker og i din dom, for ingen av oss har fått nådegaver for dermed å fordømme våre brødre, men for å tjene og hjelpe.

Liksom det var lover utenfor legemet til tukt for overtredere, således er det lover i legemet til gjensidig hjelp og forbindelse i kjærlighet.

Nådegavene og sitt kall angrer Gud ikke, derfor ligger nåde­gavene i mennesket helt fra den naturlige fødsel, for han fór opp til det høye og ga menneskene gaver. Man får ikke gavene først når man blir gjenfødt. Nei, de er gitt selv den ugudelige, men saken er, at de ved gjenfødelse blir helliget ved Ånden og gjort bruk av i Guds tjeneste. Vi kan jo se verdslige mennesker utrustet med stor gavmildhet og stor rettferdighetssans. Et menneskes åndelighet kan derfor ikke bedømmes av hans nådegave, men derav, at han utviser troskap og kjærlighet ved benyttelsen av sine gaver. Den ugudelige kan jo ofte bruke sine gaver for dermed å kue og trykke den mindre begavede. Således kan en mindre åndelig benytte sine gaver og dermed å peke fingre og tale ondt om en mindre begavet, som kanskje ved sitt gode sinnelag er Gud mer behagelig enn den mer be­gavede.

Det fullkomne vil derfor være at enhver benytter sin gave til tjeneste i Kristi kjærlighet, så ikke noen i kjødelig nidkjær­het utfolder seg der hvor han har sin nådegave, til fordømmelse av de mindre begavede. For selv om det han sier er sant, så hjelper det ikke til legemets vekst, fordi han som sa det ikke hadde vedkommendes vel for øye. Derfor skal vi være sann­heten tro i kjærlighet under vår tjeneste innen legemet.