Utmåling av gaver

Men hver og en av oss er nåden gitt etter det mål hvormed Kristi gave tilmåles. Derfor sier Skriften: Han fór opp i det høye og bortførte fanger, han ga menneskene gaver. Men dette: Han fór opp, hva er det uten at han først fór ned til jordens lavere deler? Han som fór ned er den samme som fór opp over alle himler for å fylle alt. V. 7, 8, 9 og 10.

Dersom Jesus ikke først var kommet ned til jordens lavere deler, ville hans nåværende herlighet ikke kommet oss til gode.

Da han var i Guds skikkelse, aktet han det ikke for et rov å være Gud lik, men av seg selv ga han avkall derpå og tok en tjeners skikkelse på seg, i det han kom i menneskers lignelse, og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han seg selv, så han ble lydig inntil døden, ja korsets død.

Derfor har Gud høyt opphøyet ham og gitt ham et navn, som er over alt navn, Fil. 2, 6—10.

Gudfryktighetens hemmelighet består deri at man farer ned til jordens lavere deler. Dette gjorde Jesus, idet han iførte seg kjød og blod og ble sine brødre lik i alle ting. Der nede ved jordens lavere deler, får man ikke store tanker om seg selv. Der åpenbares synden i kjødet, der får man skue Kristus åpenbart i kjød. Slike ting får man aldri se på Tabor. La oss derfor holde oss der nede ved jordens lavere deler, så står det til Gud, om han vil opphøye oss derfra — i sin tid.

Jo lavere ned til jordens deler vi trenger oss, desto ypperligere sinnelag og desto større byrde kan vi bære. Etter at Kristus nå er opphøyet, kommer han ihu de ringe som går ned i det lave. Disse sjeler skjenker han de største og herligste gaver, fordi de best trenger det.

Verden vil opp, høyt opp. De vil gjerne sitte øverst på forsamlingsberget i det ytterste norden, Es. 14, 13.

Jesus gikk ned og ble mishandlet, enda han var elendig, han opplot ikke sin munn, lik et lam som føres bort for å slaktes . . . Ved trengsel og ved dom ble han bortrykket, Es. 53, 7—8.

Jesus omfatter alle, fordi han gikk lavere ned enn alle. Da han befant seg i menneskelig skikkelse, fortsatte han vandringen nedover og var lydig inntil korsets død.

Ingen har noe å fordre, men hver og en av oss har fått nåde etter det mål hvormed Kristi gave tilmåles. Nådegavene er vidt forskjellig fordelt, dog forstår vi at både nåde og gaver er således fordelt at den enes nåde kommer den annens skrøpelighet til hjelp. Det ene lem kan derfor ved den nåde som er ham gitt, være en hyrdestav for et annet lem hvis nåde og gaver ligger i andre retninger. Det ene lem vil således alltid hjelpe det annet både bevisst og ubevisst, så endog det lem hvorom det må sies at han ikke er noen menighetstjener dog allikevel ved sin nåde og gave står i et åndelig magnetisk forhold til menighetstjeneren og gir ham hjelp og ryggstø, hvor han er skrøpelig.

Ved denne fordeling av nådegavene får vi atter se et glimt av Kristi kjærlighet, som han utøser over oss med all visdom og forstand for å befordre vår trivsel og vekst i nåde.