Apostelen som tjener for hedningene

Nemlig at hedningene er medarvinger og hører med til legemet og har del med i løftet i Kristus Jesus ved evangeliet, hvis tjener jeg er blitt etter den Guds nådes gave som er meg gitt ved virksomheten av hans makt. V. 6 og 7.

Gud førte apostelen i Ånden med makt inn i kunnskapen om at hedningene var medarvinger og hørte med til legemet. Han så i Ånden hvorledes det naturlige legeme ved Ånden ble utskilt som offer. Et legeme laget du for meg. Han så hvorledes hedningene ble døpt med én Ånd til å være ett legeme.

Deretter trengte han inn i legemet, og ble en Jesu Kristi offerprest for hedningene. Det er ikke Åndens gjerning bare å døpe til ett legeme, den skal trenge inn i legemet og utta seg ofrene. I dette arbeide var Paulus Guds medarbeider, mens menigheten selv var Guds akerland. Han forvaltet prestelig Guds evangelium, idet han ikke holdt sitt sverd fra blod. Gud utså seg ofret, og apostelen forrettet prestetjeneste, så han ved tro førte hedningene frem til lydighet ved tro og gjerning, Rom. 15.

For nå å kunne forrette som offerprest, måtte Paulus selv være prøvet i det han skulle hjelpe andre. Guds Ord måtte fullføres på ham og i ham for at han kunne fullbringe det i andre.

Kunnskapen om legemet er en stor hemmelighet endog i våre dager, og hvor meget større er da ikke kunnskapen om ofrene i legemet. I like måte blir tjenesten ved Åndens dåp stor, men prestetjenesten i legemet ved Ånden blir så meget større.

Arvens herlighet tiltar i verdi etter ofrenes antall. For jo mer man ofrer, desto gudfryktigere og mer hellig og ren er man.

Om nå legemet ved Ånden er utskilt som et eneste stort offer, så er det dog mange ofre innen det ene legeme, som er verre å ofre enn legemet som helhet.

Under dette arbeid trenger Gud medtjenere. Apostelens forsprang fremfor hedningene i dette stykke var at han som Jesus selv, ofret seg i kraft av en evig Ånd, mens hedningene trengte en apostels medhjelp for å frembringe ofrene.