Kristi hemmeligheter før og nå

Som i de forrige tidsaldre ikke er blitt kunngjort for menneskenes barn, således som den nå er åpenbart for hans hellige apostler og profeter i Ånden. V. 5.

Det var umulig for de gamle profeter å forstå Kristi hemmeligheter, som den nå ved Ånden ble åpenbart for Paulus. Visstnok vitnet Kristi Ånd som var i dem om Kristi lidelser og om herligheten deretter, 1. Pet. 1, 11, men Ånden alene uten blodet kunne umulig få bibragt mennesket en så inngående forståelse av dette verk, som den nå kunne gjøre det for apostelen, som selv led og ble renset i blodet etterhvert som åpenbarelsene om hemmeligheten skred frem.

Ånden hadde ennå ikke banet vei gjennem kjødet, da de gamle profeter levde. Istedenfor å vitne om blodet og sammen med blodet, måtte Ånden vitne om synden i kjødet, den som var årsaken til at loven ikke ble holdt, idet den ved sin kraft gjorde kjødet maktesløs til det gode.

De gamle profeter forsto at Kristus måtte lide og dø for å komme synden i kjødet til livs.

Paulus hadde det fortrinn, at han nå etter at Ånden var sendt kunne vandre med Kristus på den nye og levende vei gjennom forhenget, hans kjød.

Han tilegnet seg under denne vandring et lys og en kunnskap om Kristi hemmeligheter som ingen av de gamle var istand til å motta. For de utallige ofre innen legemet gjør for all tid ende på synden, mens ofrene utenfor legemet kun minner om synd.

Han var tjener for Ånd og lærte å forstå Åndens mening. Men da Åndens mening er Guds mening og Guds mening er Kristi mening, så ble Paulus ved vandring i Ånden av samme mening. Dette gjorde samfunnet intimt. Paulus ble lydhør, fordi han var villig. Som sådan ble han meget brukt, og som meget brukt fikk han bruk for lys i det uendelig for å klare opp i alle vanskelige spørsmål innen menighetene. Gud, som fyller all vår trang etter sin rikdom i herlighet, sparte da heller ikke på åpenbarelser og innsikt. Han lot apostelen kikke inn i uransakelige herligheter, for at han ved disse skulle fylles med nidkjærhet til å tjene menighetene, og for at disse igjen skulle vokse og styrkes i troen.

Om vi nå ofrer oss selv i kraft av en evig Ånd, vil vi ikke bare få kunnskap om det Kristus led, men vi vil dele lidelsen med ham og deler herligheten med ham. Den visdom som er i ham, flyter lovbundet over i oss. Hans hemmeligheter blir vårt liv, derfor blir hele vårt liv en hemmelighet. Men om det nå er hemmelig for alle utenom, så er det dog blottet og utspent for den som har livet.