Guds husfolk

Så er I da ikke lenger fremmede og utlendinger, men I er de helliges medborgere og Guds husfolk. V. 19.

Skjønt efeserne var hedninger etter kjødet, var de nå ikke lenger fremmede. De var kommet nær til ved Kristi blod. Gud vedkjente seg dem, idet han ga dem Ånden til pant. De var innpodet som ville oljekvister i det oljetre som hadde løftene, og var på den måte blitt meddelaktig i oljetreets rot og fedme. Ved tro hadde de fått Abraham til far og var på den måte kommet i forbindelse med fedrene. Loven, som ble gitt 400 år etter at Abraham hadde fått løftet, er hedningene også medarvinger til i en langt dypere forstand i Ånden enn Israel var det som overtredere. De eier dens Ånd og sanne karakter idet lovens fordring fullbringes i dem ved å vandre i Ånden. Det kan i sannhet sies om dem, at de er de helliges medborgere og Guds husfolk. En jøde etter kjødet har ikke større rettigheter. Velsignede samfund og borgerskap med alle de hellige, reneste og fineste menneskesjeler som har eksistert i denne verden, og som er verdig til oppstandelse og evig liv i den tilkommende verden. Evigheten skal være god å ta av i så godt selskap.