Hjertets opplyste øyne
Og gi eders hjerte opplyste øyne. V. 18.
Når hjertet er hengitt til å forstå, begynner øynene å åpne seg for de indre verdier. Den arv som venter oss, ligger der omstrålt av Guds lys og Guds kunnskap. Formørkede øyne ser intet av dette og kan derfor heller ikke glede seg i det.
Menighetens engel i Laodikea ble rådet til å salve sine øyne med øyensalve for å kunne se. Åp. 3, 18.
Når øynene blir salvet, blir de også opplyst, men øynene alene ville intet kunne utrette om de ikke sto til bruk for hjertet, derfor heter det «hjertets opplyste øyne».
Nå vil noen spørre: hvem har opplyste øyne? Hva er kjennetegnet?
Den som har et åpent og våkent blikk for den enkeltes så vel som for menighetens tarv. Den som med overlegg anvender sin tid på beste måte for å gjøre mest mulig ut av sitt liv. Den som holder øye med de gjenstridige og møter dem på halv vei, før de får utviklet seg i all sin ondskap. Den som ser den fattige i ånden og hjelper ham midt iblant de rike, som ikke har behov for din hjelp. Den som har et øye med den fattige på gods, og som hjelper ham der hvor han søker å skjule sin nød. Den som skiller seg av med dem som følger etter for brødets skyld. Den som sørger for at beundrere av verdslig storhet lider tap på det i menigheten, men at de nøysomme og gudfryktige vinner frem til eksempler verd å etterfølge. Den som legger bissel i munnen på de prekesyke og fører frem de tilbakeholdne. Den som ribber de pyntesyke og våker over at den tekkelige ikke brammer av sin tekkelighet. Den som skiller seg av med sine beundrere etter kjødet og hater gaver.
Den som prediker gavmildhet for de havesyke og nøysomhet for de som ødsler. Den som er snublesten for den oppblåste og som fanger intriger i ånden med visdommens utspente nett.
Den som skuffer kjødelige forventninger. Den som møter smiger med kaldt vann og ren kjærlighet med gjenkjærlighet. Den som ikke lover mer enn han holder og som holder nøye regnskap med den som har løfter på seg. Når du betaler din gjeld, og påser at de du har med å gjøre går hen og gjør likeså. Når du kjenner skamflekkene ved kjærlighetsmåltidene. Judas 12. Når de du har med å gjøre har følelsen av at du har øye med dem.
Den som gjør alt dette, om ham kan det sies at han har opplyste øyne. Ved hjertets opplyste øyne føler man og lider, for ikke engang det halve av det som sees kan rettes på så hjertet kunne leges. De vanhellige skjelver under opplyste øyne, og dåren foretrekker å tie.
Intet under da, at på den dag Kristus åpenbares skal de ugudelige rope til fjellene og klippene å falle over seg og skjule seg for hans åsyn som sitter på tronen og for Lammets vrede. Der finnes ikke det minste smutthull, hvor hans opplyste øyne ikke finner dem. Hans ransakende blikk gjennomskuer alt og alle.
Den hvis øyne er salvet og opplyst har fått meget i arv av sin himmelske Far.
Det er imidlertid ikke bare under tjeneste utover, men innen menigheten har man bruk for opplyste øyne. Også når man skuer inn i frihetens fullkomne lov, inn i de tilkommende ting og inn i Kristi fullbragte verk.
