Visdoms og åpenbarings ånd

Derfor, etter at jeg har hørt om eders tro på den Herre Jesus og om eders kjærlighet til alle de hellige, holder jeg ikke opp med å takke for eder, når jeg kommer eder ihu i mine bønner, at vår Herre Jesu Kristi Gud, Herlighetens Fader, måtte gi eder visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om seg. V. 15—17.

Hva er så visdoms og åpenbarings Ånd, den efeserne manglet tross tro, tross kjærlighet til alle de hellige og tross de til innsegl hadde fått Den Hellige Ånd?

Når Guds kjærlighet, som ved Den Hellige Ånd er utøst i våre hjerter, har fått virke så megen gjenkjærlighet til Gud at vi begynner å spørre etter hans vilje og veier, da begynner vi å øyne de første bud i visdommen. For derpå kjenner vi at vi elsker Gud, når vi holder hans bud.

Guds Ånd bringer med seg til vårt hjerte en usigelig glede. Denne glede skulle være vår styrke til å overvinne vanskeligheter. Men nå begår man ofte den hårreisende feil å glede seg i gleden for gledens skyld. Det var i Herren man alltid skulle glede seg og ikke i gleden. Gleden blir borte, fordi den har sitt utspring fra Herren og ikke fra seg selv. Ånden henviser til Herren, for den tar av det som tilhører ham og meddeler oss. Dersom den ikke får meddele oss av hans kunnskap og hans visdom, vil den omsider utslukkes, for den taler ikke av seg selv.

Ånden må få meddele oss av Herrens kunnskap, om det av vårt liv skal strømme levende vann. Lydighet mot troen bringer kunnskap om Gud. Troens lydighet gjør at vi kommer nær til ved Kristi blod. Lydighet renser, og de rene av hjertet skal se Gud. Den som har mine bud og holder dem, han er den som elsker meg, men den som elsker meg skal elskes av min Far, og jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham. Joh. 14, 21.

Her ser vi tydelig hvem det er som får Åndens åpenbarelser, og hvem det er som blir elsket. Motvilje mot Guds befalinger fjerner, men villighet og lydighet drar nær til. Man trenger å være nær for å høre. Hvor elskelig er den sjel som hører. Han kan nære mange med seg. Den som har ører å høre med, han hører hva Ånden sier til menigheten. Når du hører, da gleder Ånden seg, Jesus gleder seg, Faderen gleder seg, og de hellige gleder seg. Du er som et alltid dekket bord, hvor ethvert ærlig hjerte kan ete seg mett av Guds godhet og sannhet. Den som har, skal gis enda mer, for jo fler du føder, desto mer krever du, og Gud skal alltid fylle all vår trang etter sin rikdom i herlighet.

Her lever vi i frihetens fullkomne lov ved en alltid rinnende kilde.

Salig er den mann som har sin lyst i Herrens lov og grunder på hans lov dag og natt. Sal. 1, 2. Dette kan man ikke gjøre uten å innrette livet deretter. Slike mennesker må få åpenbarelser. Gud kan ikke holde tilbake for dem hva de søker. Disse elskelige, blomstrende trær, som gir frukt i sin tid, skal ha lykke til alt hva de foretar seg.

Idet man grunder på hans lov, vil man finne både rett og urett. Men rettens forrett fremfor uretten vil i Herrens lov være så sterkt fremhevet, at man tvinges til å elske rett og hate urett, likesom vår elskede Herre Jesus Kristus gjorde det og ble salvet med gledens olje fremfor sine medbrødre. Denne gledens olje vil også komme på vårt hode, når vi får lykke til alt hva vi foretar oss. Kjærligheten til Gud økes på denne måte og vi blir mer nøyaktig med å holde hans bud. Faderens og Sønnens kjærlighet økes enda mer, og de kommer til oss med nye skatter gravet frem fra de mest lønnlige steder, under de mest tilhyllede dekker.

Dersom vi ved Ånden renser oss i blodet, og dersom vi spør etter visdommen og roper etter innsikten, vil vi snart få ete av dens frukter. «Salig er det menneske som har funnet visdom, det menneske som vinner forstand, for vinning av den er bedre enn vinning av sølv, og utbyttet av den bedre enn gull.

Den er kosteligere enn perler, og alle dine skatter kan ikke lignes med den.

Langt liv har den i sin høyre hånd, rikdom og ære i sin venstre.

Dens veier er fagre veier, og alle dens stier fører til lykke.» Ord. 3, 13—17.

Forlat svermen og gå til ham utenfor leiren, der vil du få høre ham som taler fra himmelen. Legg dine føtter i dens lenker og din hals i dens halsjern.

Sett din skulder under den og bær den, og vær ikke uvillig over dens bånd! Hold deg til den av hele din sjel, og hold fast på dens veier av all din makt! Spor den opp og søk den, og den skal la seg kjenne av deg, og når du har fått den i din makt, så la den ikke fare!

For på det siste skal du finne hvile hos den, og den skal omskape seg for deg til glede.

Dens lenker skal være deg til et sterkt vern, og dens halsjern til en herlig prydelse, for det er gullsmykker på den, og dens bånd er vevet av purpurblått. Som et herlig kledebon skal du ikle deg den og sette den på deg som en gledeskrone. Sir. 6.

Visdommen er ikke på mote i våre dager. Selv blant kristne er den lite kjent. Om jeg dog bare kunne få bragt noen til ettertanke, noen til å elske den, så var meget vunnet.

En klasse uoppmerksomme elever kan til en tid ha en god lærer, men vil de ingenting lære, blir læreren dem til ingen nytte. Likedan kan man ha fått Guds Ånd, den ypperlige lærer til rettferdighet, uten derfor å høre og adlyde. Herrens Ånd tretter ikke med menneskene evindelig, den trekker seg tilbake og åpenbarer seg for den som er det mer verd.

Det er i visdommen en ånd som er forstandig, hellig, ene i sitt slag, mangfoldig, fin, lettbevegelig, klar, ren, lys, ukrenkelig, elskende det gode, skarp, uhemmet virkende, velgjørende, menneskekjærlig, fast, sikker, ubekymret, som makter alt, tilser alt og trenger gjennom alle de forstandige, rene, fineste ånder. Visd. 7.

Velsignede visdom. Kristus er Guds visdom, hans skapende og alt beherskende makt. Den som finner råd i hans råd og søker lys i hans lys vil snart herske over sine fiender.

Har du av hele ditt hjerte vendt deg mot Ånden for å ransake i den? Hvis ikke, da begynn nå. Mer enn du noensinne kunne forestille deg, og mer enn du hadde forstand å be om skal gis deg. Et godt og knuget mål skal du få. Herlige lodd gitt et menneskebarn.

Åndens dåp og Åndens innhold er vidt forskjellige ting. Dens innhold øker ditt menneskeverd, så du kan avansere fra å være verd en til å være mer verd enn ti tusener, som David var det blant Israels barn.

Du trenger inn i Åndens mening ved å lyde og tro. Ånden selv er en graver, for den ransaker dybdene i Gud. Begynner du å grunne i Den Hellige Ånd, vil den snart føre deg inn i Kristi hemmeligheter og fortelle deg ting du aldri har hørt fra noen prekestol eller plattform.

Ved den innsikt Ånden gir, vil du snart bli en fremmed og utlending for din mors barn. De skal tale om deg og frykte deg som en som forstyrrer det bestående, endog du er deg selv bevisst, at du vil deres sanne gavn. Alt dette kommer av at du er kommet i besittelse av det skapende liv som setter alt i rette skikk.

Man kolliderer med skikkene og personlighetene, som mer er hva de er for sin begavelses skyld enn for den visdom og kraft som omstyrter festningsverker og setter alt i orden på sin egen måte.

Store fyrster i spissen for store riker er gang på gang styrtet i grus, fordi de avslo å eie Gud i kunnskap. Folkeferd er kommet i den ytterste nød, fordi de forlot seg mer på de personer som kom med vitenskapen enn på den Gud som skjenker en fattig mann så megen visdom, at han kan redde en hel stad.

Vitenskapen har de synlige ting for øye og gransker materien på menneskelig vis. Visdommen som har skapt hva vitenskapen gransker, kjenner både tingene selv og de som gransker dem. Derfor kan Gud ved sin visdom gripe denne verdens vise i sin dårskap.