Syndenes forlatelse

Du vil kanskje si: Syndenes forlatelse kan vi vel få uten å inngå i denne pakt? Nei, å be om syndenes forlatelse er det samme som å inngå i pakten. For det er jo Jesu blod som skal rense oss fra synden.

Dette forstår vi godt i det naturlige, men når det gjelder det åndelige, har skjøgen fordervet vår forståelse. Et lite barn forstår dette klart. Når det kommer til sin far og ber om tilgivelse, så legger det til ganske naturlig: Jeg skal aldri gjøre det mer! — Der har vi pakten. Og hvis barnet ikke sier det, så spør faren: Vil du love aldri å gjøre det mer? Og hvis barnet svarer ja, så tilgir faren. Dette stemmer helt med Jesu avskjedstale: «Og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av.» Luk. 24, 47. Først omvendelse, så syndenes forlatelse.

Her skal vi høre den apostoliske forkynnelse av syndenes forlatelse, slik som den lød på pinsedagen, da de spurte hva de skulle gjøre for å bli frelst:

«Peter sa da til dem: Omvend eder, og enhver av eder la seg døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal I få den Hellige Ånds gave!» Ap. gj. 2, 38.

Først omvendelse, og så døpes. Vi ser i Jesu avskjedstale at dåpen er innvielsen til disippelskapet, en god samvittighets pakt, at vi skal lære å holde alt hva Jesus har befalt. 1. Pet. 3, 21. Videre ser vi Peter sier: «Fatt da et annet sinn og vend om, forat eders synder må bli utslettet, så husvalelsens tider kan komme fra Herrens åsyn». Ap. gj. 3, 19.

Altså ingen utslettelse av våre synder uten at vi fatter et annet sinn og vender om. Før hadde vi det sinn at vi søkte verden og de ting som var i verden; men så fatter vi et annet sinn, og lar oss døpe. Den første verden — den synlige — mitt gamle menneske og liv — begraves med Kristus, og jeg oppreises med ham. Nå søker jeg det som er der oppe, hvor Kristus sitter, ikke det som er på jorden. Kol. 2, 11—12 og 3, 1—3.

«Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden! Om noen elsker verden, da er kjærligheten til Faderen ikke i ham.» 1. Johs. 2, 15.

Vi forstår at når kjærligheten til Faderen ikke er i oss, da kan vi heller ikke ha syndenes forlatelse. Her er mange bedratt. Paulus ble utvalgt av Gud til å forkynne syndenes forlatelse på samme vis. Han sier: «— — — — idet jeg frir deg ut fra folket og hedningene, som jeg sender deg til for å opplate deres øyne, så de kan vende seg fra mørke til lys og fra Satans makt til Gud, forat de kan få syndenes forlatelse og arvelodd blant dem som er helliget ved troen på meg.» Ap. gj. 26, 17—18.

Her ser vi at det å få syndenes forlatelse er å vende seg fra mørke til lys og fra Satans makt til Gud. Derfor er det når vi vandrer i lyset, at Jesu, Guds Sønns blod renser oss fra all synd. 1. Johs. 1, 7. Paulus hadde fått apostelembete for å virke troens lydighet blant alle hedningefolkene til hans navns ære. Rom. 1, 5. Derfor, når de lot seg døpe — inngikk i pakten — ble de lovet den Hellige Ånds gave. Den skulle gi dem alt det de trengte for å holde pakten.