Avslutning

Å forstå den tid vi lever i, er vanskelig. Det er lettere for oss å forstå hva de skulle ha gjort i Noahs dager, eller på Jesu tid eller på Hans Nilsen Hauges tid. Det stemmer med Jesu ord: «Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som bygger profetenes graver og pryder de rettferdiges gravsteder og sier: Hadde vi levd i våre fedres dager, da hadde vi ikke vært medskyldige med dem i profetenes blod!» Matt. 23, 29—30.

Det var bare Noah som forsto sin samtids fordervelse, og det var ikke så mange flere som forsto hykleriet på Jesu tid. Jesus kunne si: «Ta eder først og fremst i vare for fariseernes surdeig, som er hykleri!» Luk. 12, 1. Det var knapt flere som kunne si det, for utvendig syntes fariseerne rettferdige for menneskene. De tok vare på gudsdyrkelsen og satt på Mose stol, men nettopp i den tid var fordervelsen så stor at det var like før ødeleggelsen kom over dem.

Vi lever i den siste tid, det er vel nesten alt Guds folk enige om. Om denne tid er det apostelen sier at den er vanskelig, fordi de har gudfryktighets skinn, men fornekter dens kraft. De skal vende seg fra sannheten og til eventyr. Men hvem ser vel at det er slik i vår tid? Og er det noen som setter lyset i staken, da roper de på kjærlighet og at de ikke må dømme, for Gud er kjærlighet.

Hvem har øre til å høre alt dette hykleriet som skjuler seg bak uttrykkene «Under blodet» — «Golgataverket holder». — «Halleluja!» — «Takk og lov»? Og hvor mange av dem som hører det, våger å si noe? For sier du noe, blir du beskyldt for å forakte Jesu blod og forsoningen, og da finner man det bedre å tie og la hykleriet fortsette.

Hvor mange er det vel som lider over denne lovløsheten i all forkynnelsen av løftene uten betingelser, og i all lovprisningen av nåden i Jesus, samtidig som man tier med lydigheten fra vår side? Hvor mange er det vel som forstår lovløshetens virksomhet, den som har gjort den nye pakt i Jesu blod til intet? 2. Kg. 17, 9.

Nei, men det står så treffende om skjøgen: «Og de som bor på jorden, ble drukne av hennes horelevnets vin». Åp. 17, 1—2.

«— — — fordi alle folk ble ført vill ved din trolldom.» Kap. 18, 23.

Drukken er det rette ordet for Guds folks tilstand idag. Alt er tåket, både hørsel og syn. De forstår også, som drukne folk kan, at det er galt fatt, men å komme ut av det? Nei, de er hjelpeløse. De roper på kraft og velsignelse, på tegn og under og vekkelse, ja, de roper som Ba’als profeter. Mon Gud skulle ha sovnet eller være så fattig at han må rasjonere ut sin kraft og Ånd?

Tenk om Guds folk kunne våkne opp for den nye pakt i Jesu blod — at det var denne vekkelse de trengte. En vekkelse til troens lydighet! En vekkelse for at de skulle døpes med én Ånd til å være Kristi legeme, og at det derfor er lydighet og gjerninger og atter lydighet og gjerninger de er kalt til. En vekkelse for at det er bare de som har Jesu bud og holder dem, som elsker ham. Og da skal Faderen elske dem, og Jesus og Faderen skal ta bolig hos dem. Johs. 14, 21—25.

Da ville det ganske automatisk bli enhet, og gudfryktighetens kraft ville virke i deres liv til seier over synd og verdslighet, så de med sitt liv kunne avlegge den gode bekjennelse, som både Timoteus og Jesus gjorde, og som alle hellige til alle tider har gjort.

Trolldom er et betegnende uttrykk for tidens villfarelse. Ved trolldom oppheves lovene for en sak, og så troller man det fram.

Slik er det i tusenvis av predikanter som forsøker å trolle menneskene inn i himmelen, uten lover og bud. Jesus har holdt loven for oss, han er død for oss, han har gått veien for oss, i vårt sted, for at vi skal slippe. — Men da er han vel også oppstanden for oss og er gått til himmelen for oss, i vårt sted, for at vi skal slippe?

Guds folk er så fortrollet at når de leser i skriftene, leser de ingen ting om den nye pakt. De leser ikke som de ser, og ser ikke som det står, men de ser og leser som de har hørt av skjøgen, og de leter etter et godt ord, som de sier.

Be Gud om å løse deg fra denne trolldom, og begynn å lese som om du aldri hadde lest før. Begynn å se etter hva det virkelig står. Da skal du våkne opp for at nesten alt du leser, er en eneste formaning til å lyde og gjøre. Pakten kommer tydelig fram i alt det som står skrevet.

Tenk om det kunne bli en vekkelse nå i endens tid, en vekkelse for at også vi må følge Jesus på den smale vei til livet, ellers kommer vi ikke dit, at vi skal gå i hans fotspor, han som ikke gjorde synd. 1. Pet. 2, 21—24. En vekkelse for at vi må dø med ham for å leve med ham, slik at all denne trolldommen — dette bedrag — kunne avsløres før Jesus kommer. Da ville Guds folk som fordum bli ikledt kraft ifra det høye, og all udugelighet i troen ville forsvinne. 2. Tim. 3, 8. Når vår dugelighet er av Gud, så er vi også dugelige, og det til all god gjerning og tale.

Måtte dette skrift bli et støt til en slik vekkelse. Da var hensikten nådd. Men hvis ikke vekkelsen kommer, så kommer i alle fall Guds dom over skjøgen, og ropet kommer til å lyde: «Falt, falt er Babylon, den store, som har gitt alle folk å drikke av sitt horelevnets vredes-vin». Åp. 14, 8.

Likesom det ble sagt om den gamle pakts folk, når Guds dom gikk over dem. «Men de hørte ikke på din røst og levde ikke etter dine lover; alt det du hadde pålagt dem å gjøre, gjorde de ikke. Så har du latt all denne ulykke komme over dem», Jer. 32, 23, slik vil det også bli sagt om den nye pakts folk, når ødeleggelsen fra Gud kommer over dem.

Måtte dette skrift bli for deg som leser det, det vekkerrop fra himmelen som sier: «Gå ut fra henne, mitt folk, forat I ikke skal ha del i hennes synder, og forat I ikke skal få noget av hennes plager». Åp. 18, 4.