Den endelige dom

«Og jeg så en stor hvit trone, og han som satt på den; og for hans åsyn vek jorden og himmelen bort, og det ble ikke funnet sted for dem. Og jeg så de døde, små og store, stå for Gud, og bøker ble åpnet; og en annen bok ble åpnet, som er livsens bok; og de døde ble dømt etter det som sto i bøkene, etter sine gjerninger.»

Vi ser at Gud har regnskapet i orden, ja, for hvert unyttig ord sa Jesus at vi skulle gjøre regnskap. Hver av oss skriver en bok med vårt liv. Alt hva vi gjør, står skrevet i vår hukommelse. I virke­ligheten glemmer vi ingen ting. Det kan være mye vi tilsynelatende har glemt, men så kommer det en og minner oss om det; enda hus­ker vi det ikke, men så trekker han fram episoder i forbindelse med det, da står det med en gang klart for oss. Tenk deg da når Gud begynner å bla i hukommelsen vår.

Når vi synder, er det godt å stå til regnskap for det med en gang, og få den synden renset vekk og kastet i forglemmelsens hav, slik at det bare blir gode gjerninger vi skal stå til regnskap for siden.

I livsens bok står alle deres navn oppskrevet som får evig liv. Også deres som blir reddet som en brann ut av ilden. 1. Kor. 3, 15.

På denne dag - den ytterste dag - skal alle mennesker opp­stå, alle folkeslag. «Og havet ga tilbake de døde som var i det, og døden og dødsriket ga tilbake de døde som var i dem; og de ble dømt, en hver etter sine gjerninger.»

«Og alle folkeslag skal samles for hans åsyn, og han skal skille dem fra hverandre, likesom hyrden skiller fårene fra gjetene, og han skal stille fårene ved sin høyre side, men gjetene ved den venstre.» Matt. 25, 31-46.

Her kommer også alle hedningefolkene med. I millionvis av disse har vært uvitende både om loven og evangeliet. Men noen av disse hedninger har av naturen gjort det loven byder. Lovens gjerninger er skrevet i deres hjerter, idet deres samvittighet gir sitt vitnesbyrd, og deres tanker innbyrdes anklager eller også forsvarer dem. «På den dag da Gud skal dømme det skjulte hos menneskene etter mitt evangelium ved Jesus Kristus.» Rom. 2, 12-16. Disse er får som hadde latt seg lede, om de bare hadde fått høre.

Da skal Jesus si: Jeg var naken, hungrig og i fengsel, og I så til meg, ga meg å ete, og de skal si: Når så vi deg slik og hjalp deg? De var helt uvitende om at det var ham de gjorde vel imot. De hadde ikke hatt noe greie på å gjøre det de gjorde for Jesu skyld, men de hadde et hjerte for sine medmennesker. «Og kongen skal si til dem: Kom hit, I min Faders velsignede! arv det rike som er be­redt eder fra verdens grunnvoll ble lagt!» Det var lønnen for troskap mot den lov som var skrevet i deres hjerter.

«Herlighet og ære og fred skal times hver den som gjør det gode, både jøde først og så greker. For Gud gjør ikke forskjell på folk.»

«Da skal han også si til dem ved den venstre side: Gå bort fra meg. I forbannede, i den evige ild, som er beredt djevelen og hans engler!»

De hadde ikke hatt forstand på å gjøre noe for Jesu skyld, men de hadde heller ikke hatt hjerte for det. Deres hjerter var harde og lukket for sine medmennesker.

«Trengsel og angst skal komme over hver menneskesjel som gjør det onde, både jøde først og så greker.»

«Disse skal gå bort til evig pine, men de rettferdige til evig liv.»

«Og døden og dødsriket ble kastet i ildsjøen. Dette er den annen død: ildsjøen. Og hvis noen ikke fantes oppskrevet i livsens bok, da ble han kastet i ildsjøen.»

Intet under at Jesus sa vi skulle glede oss fordi våre navn var oppskrevet i livsens bok.

Denne dom gjelder alle folkeslag. Bruden og de som ble levende til tusenårsriket, er ikke med i denne dom. Deres sak er oppgjort for lenge siden. Fårene på hans høyre side kan vi kalle: tredjegrøden.

Nå er da regnskapet oppgjort og alle satt på rette plass - alt satt i rett skikk. Nå er det slutt for evig med synd og død. Men ut av all denne nød og jammer og Satans forførende makt har Gud ved sin visdom og makt, av syndige og falne mennesker skapt en brud for Lammet - en førstegrøde. Han har dannet konger til den nye jord - en annengrøde, og folkeslag til å fylle den nye jord - en tredjegrøde.

Vi kan lære av det naturlige. Når en snekker har laget et flott polert møbel, så står ikke bare det møblet der, men rundt omkring på gulvet ligger det en haug med sagflis, spon og trebiter. Møblet kunne ikke lages uten at det ble en slik haug. Den sopes sammen og brennes. Slik også her. Under dette veldige Guds arbeid er det blitt en avfallshaug av mennesker. Dem kunne han ikke få noe ut av. De ble kastet i ildsjøen.

Dette er et forferdelig alvor. Dette alvor stillet Jesus til stadig­het fram for sine tilhørere. Hans lignelser ender slik: Kom hit til min herlighet - kast ham ut der det skal være gråt og tenners gnid­sel; og etter å ha fortalt mange slike lignelser, sier han til sine disip­ler: «Har I forstått alt dette? De sier til ham: Ja.» Matt. 13, 51.

Mitt ønske er og at alle de som leser dette, må forstå det. Ennå kan du opptuktes ved nåden. Lykkes ikke det, vil Guds vrede tukte deg. Forherder du da ditt hjerte, blir du kun avfall, moden for ild­sjøen.

Likesom menneskene står og beundrer det flotte polerte møblet og priser mesteren uten å legge merke til avfallshaugen, eller tenke på det som ble ildens bytte, slik skal Gud og Lammet prises i all evig­het, og den ugudelige skal ikke mere kommes i hu.