Hvordan fremstår skjøgen og bruden?

«Eller vet I ikke, brødre - jeg taler jo til slike som kjenner loven - at loven hersker over mennesket så lenge det lever? Den gifte kvinne er jo ved loven bundet til sin mann så lenge han lever; men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen. Derfor skal hun kalles en horkvinne om hun, mens man­nen lever, ekter en annen mann, men dersom mannen dør, er hun fri fra loven, så hun ikke blir en horkvinne om hun ekter en annen mann. Derfor, mine brødre, døde også I fra loven ved Kristi le­geme, for at I skulle høre en annen til, han som er oppstanden fra de døde, så vi kan bære frukt for Gud.» Rom. 7, 1-6.

Kvinnen er oss - vårt sinn eller vår ånd. Mannen er kjødet; for det står: «Da vi var i kjødet, virket de syndige lyster som vaktes ved loven.» Mange mener at loven er mannen, men det kan det jo ikke være, da det er loven som binder kvinnen til mannen, og så lenge mannen lever, er kvinnen under loven. Hun kan bare bli løst fra loven ved at mannen dør. Derfor står det: «Men nå er vi løst fra loven, idet vi er løst fra det som vi (vårt sinn - vår ånd) var fanget under.» Hva var vi da fanget under? Jo, mannen - kjødet - for det var Guds dom til kvinnen, at mannen skulle herske over henne. 1. Mos. 3, 16. Mannen er kvinnens hode. 1. Kor. 11, 3.1

Nå er det mange kvinner som er trett av den første manns ledelse og ønsker seg en annen. Hvis hun ekter en annen mann mens den første lever, blir hun er horkvinne; men når den første mann dør, er hun løst fra loven, så hun ikke blir en horkvinne om hun ekter en annen mann.

Slik er det mange mennesker som er trett av å la seg lede av kjødet. Rom. 8, 7. De ønsker frigjørelse - at mannen var død. Her kommer Paulus med det frigjørende budskap: «Derfor, mine brødre, døde også I fra loven ved Kristi legeme, forat I skulle høre en annen til, ham som er oppstanden fra de døde, så vi kan bære frukt for Gud.»

Ved Kristi legeme er vi død fra loven, sier Paulus. Ved Kristi legeme er vi altså løst fra det vi var fanget under - nemlig kjødet - den første mann. Hvorledes kan dette skje ved Kristi legeme? Jo, fordi Jesus hadde del i akkurat det samme kjød som vi har. «Etter­som da barnene har del i blod og kjød, fikk også han i like måte del deri, forat han ved døden kunne gjøre til intet den som hadde dødens velde, det er djevelen.» Hebr. 2, 14. Paulus begynner Romerbrevet med å forklare dette og sier det er Guds evangelium om hans Sønn, som etter kjødet er kommet av Davids ætt, som etter hellighets ånd er godtgjort å være Guds veldige Sønn ved oppstandelsen fra de døde, Jesus Kristus, vår Herre. Paulus deler likesom Jesus i to: etter kjødet og etter ånden. Legg merke til at dette skille går igjen i hele Romerbrevet, og da særlig i det 8. kap. Og Peter sier: Han som led døden i kjødet, men ble levendegjort i ånden. 1. Pet. 3, 18. Her ser vi da at den første mann ble drept ved Kristi legeme, som Paulus sier: «Da vi jo vet dette (dessverre er det ikke mange som vet det, og derfor treller de fremdeles under den første mann), at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham forat syndelegemet skulle bli til intet, så vi ikke mere skal tjene synden.» Rom. 6, 6. Dette er virkelig et evangelium - det glade budskap - å bringe de mennesker som er trette av den første mann - kjødet - det gamle menneske. Og idet Paulus fortsettende gjør dette klart for romerne, sier han: «I er ikke i kjødet, men i ånden. Derfor, brødre, står vi ikke i gjeld til kjødet, så vi skulle leve etter kjødet.» Kap. 8, 9 og 12. Den første mann er drept, Kristus har brakt ham i døden - vi skylder ham ingen ting mer. Nå kan vi fritt ekte en annen uten at vi blir en horkvinne. Vi skal få ham til mann som er oppstanden fra de døde, Jesus Kristus, vår Herre, så vi kan bære frukt for Gud.

Jesus sier: Ingen kan være min disippel uten at han hater endog sitt eget liv. Luk. 14, 26. Mitt eget liv - det er livet mitt under den første manns ledelse. Å komme til Jesus uten å hate ham, går ikke, for jeg kan ikke elske begge uten å bli en horkvinne. I det hatet ligger godkjennelsen av Jesu død over den første mann, og ved tro blir det en virkelighet i mitt liv. Altså, uten at jeg hater mitt eget liv, kan jeg ikke bli delaktiggjort i denne død ved Kristi legeme.

Kjødets attrå er fiendskap mot Gud. Det kan ikke være Guds lov lydig. De som er i kjødet, kan ikke tekkes Gud. Jesus drepte fi­endskapet på korset, og ved sitt kjød avskaffet han loven. Ef. 2, 14-18.

Nå kan vi forstå hvorledes skjøgen oppstår. Når vi kommer til Jesus uten å hate oss selv etter kjødet, deler vi vårt hjerte. Vi er utro, og Jakob sier: «I utro! vet I ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den altså, som vil være verdens venn, han blir Guds fiende.» Kap. 4, 4. Om noen elsker verden, da er kjærlig­heten til Faderen ikke i ham.

På den måte er det skjøgen fremstår. Vi ser at navnet skjøgen, kan vi ikke bare adressere til en eller flere bestemte religiøse ret­ninger, men enhver må se til å leve slik at en ikke av Guds ord blir kalt for en horkvinne.

Bruden fremstår ved at vi tror på Kristi verk og omvender oss. Vi kommer til ham, og hater vårt eget liv. Derved får vi Kristi Ånd, og har kraft til å korsfeste kjødet med dets lyster og begjæ­ringer. De hører Kristus til, sier Paulus. Gal. 5, 24. Disse er tro imot Åndens ledelse, og slik oppstår bruden.