Forfatterens forord til den opprinnelige utgave.

Denne lille bok, som er forfattet i stor enkelhet, var ikke opprinnelig bestemt for offentliggjørelse. Den ble skrevet til noen enkelte, som gjerne ville elske Gud med udelt hjerte. På grunn av det utbyttet disse fikk ved å lese manuskriptet, ønsket noen av dem å få avskrift av det. Dette ga da anledning til at manuskriptet ble trykt.

Det er fremdeles blitt i dets opprinnelige enfold, og forkaster ikke andres mange, guddommelige ledelser. Vi underkaster det hele sådannes omdømme, som er vel kjent og erfarne i de ting som hører Guds rike til. Vi anmoder dog, om ikke å avgjøre noe, uten først å ha satt seg inn i forfatterens formål med boken, som er å få menneskene til å elske Gud og til å tjene ham med større lyst og fremgang. Dette kan skje på en likefrem og grei måte, som også kan benyttes av dem som ikke har betingelser for lærde og dype forskninger, men som virkelig ikke har noe annet ønske enn i sannhet å bli helliget Gud.

En fordomsfri leser vil finne, skjult under de mest alminnelige uttrykk, en hemmelig salvelse som vil gjøre ham begjærlig etter å søke det opphøyede gode, som alle burde ha lyst til å glede seg ved.

Idet der tales om oppnåelse av fullkommenhet, er ordet letthet brukt, fordi Gud lett finnes når vi søker ham inne i oss. I motsetning til dette vil kanskje noen nevne det skriftsted: ”I skal lete etter meg, og ikke finne meg”. (Joh. 7, 34). Denne tilsynelatende vanskelighet fjernes imidlertid ved et annet skriftsted, hvor han som ikke kan motsi seg selv har sagt til alle: ”Let og I skal finne.” (Matt. 7, 7). Det er sant at den som vil søke Gud og som allikevel er uvillig til å avstå fra sine synder, ikke skal finne ham, fordi han ikke søker rett; og derfor tilføyes det: ”I skal dø i eders synder.” På den annen side skal den sikkert finne Gud, som flittig søker ham i sitt hjerte, og som for å komme nær til ham oppriktig forsaker synden.

Et gudhengivent liv synes så svært, og bønnen så vanskelig, at de fleste mennesker blir så motløse, at de ikke tar et eneste skritt for å komme derhen. De vanskeligheter som er uadskillelige fra alle store foretagender, blir enten djervt oversteget, eller en lar dem forbli med all deres skrekkinnjagelse, likesom lykke er gjenstanden for både fortvilelse og håp. Jeg har derfor anstrengt meg for å vise lettheten av den fremgangsmåte som er fremstillet i denne bok, den store fordel en får ved den, og vissheten om å nå fram for dem som i trofasthet er vedholdende.

O, at vi dog engang kunne bli oss bevisst Guds godhet mot oss stakkars mennesker, og forstå hans uendelige lengsel etter å meddele seg til oss — da skulle vi ikke la tilsynelatende vanskeligheter skremme oss, heller ikke skulle vi tvile på å motta det gode som han så gjerne vil gi: ”Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, hvorledes skal han kunne annet enn gi oss alle ting med ham?” (Rom. 8, 32.) Men vi mangler mot og utholdenhet; vi har begge deler i høy grad når det gjelder det jordiske, men mangler dem når det gjelder ”det ene fornødne.” (Luk. 10, 42.)

Hvis noen tenker at Gud ikke er lett å finne på denne måte, i enkel kjærlighet og ren dyrkelse, så behøver de ikke for mitt vitnesbyrds skyld forandre sin mening, men heller gjøre saken til gjenstand for prøve. Deres egen erfaring vil da overbevise dem om at virkeligheten langt overstiger min fremstilling av den.

Kjære leser, les gjennom denne lille bok med en ydmyk, oppriktig og åpen ånd, og ikke med en tilbøyelighet til å gjøre innvendinger og kritisere, og du vil ikke kunne annet enn i noen grad få utbytte av den. Den ble skrevet med et hjerteønske om at du helt skulle hengi deg til Gud; motta den da med et lignende ønske om din fullkommengjørelse, da den har intet mere til hensikt enn å innby de enfoldig og barnlige til å nærme seg deres fader, som fryder seg ved sine barns ydmyke tillit, og som bedrøves ved det minste tilfelle av tilbakeholdenhet og mangel på tillit. Søk derfor med oppriktig lengsel etter å forsake synden, intet annet enn Guds kjærlighet gjennom den likefremme måte å be på, som her er anført og du skal utvilsomt få den.

Uten å sette våre erfaringer høyere enn andres, mener vi bare, med sannhet og oppriktighet, å berette fra vår egen og andres erfaring de herlige følger som er kommet ved således enfoldig å følge vår Herre. Da denne bok kun har til hensikt å undervise om bønn, er mange ting som vi ellers akter høyt helt utelatt, idet de ikke står i forbindelse med vårt emne. Det er dog sikkert, at intet vil finnes i denne bok som støter an, dersom den leses i samme ånd som den ble skrevet; og det er enno mer sikkert, at de som alvorlig prøver veien, vil finne at vi har skrevet sannhet.

Det er deg alene, o hellige Jesus, du som elsker enfold og uskyld, og hvis lyst er i menneskenes barn, (Ord. 8, 31) i dem som virkelig er villig til å bli ”små barn;” det er deg alene som kan gi dette lille arbeide noen verdi, ved å innprente det i alle deres hjerter som leser det, og ved å lede dem til å søke deg inne i seg, hvor du hviler som i en krybbe, venter på å motta bevis for deres kjærlighet, og for å gi dem vitnesbyrd om din. — Og dog! De kan allikevel miste disse usigelige goder ved deres egen likegyldighet! Men dette verk tilhører deg, o du uskapte Kjærlighet! Du stille og dog alt utsigende Ord! Du alene kan vekke, dra og omvende, og det gjør du for å bli hørt, smakt og elsket! Jeg vet at du kan gjøre det, og jeg stoler på at du vil gjøre det, ved dette ringe arbeide, som helt og udelt tilhører deg, og fremkommer fra deg, og som kun har deg for øyet!

O, du skjønneste og tilbedelsesverdige Frelser!

Deg tilkommer all æren!