Om forbønnen.

Sjelen skulle ikke bli forundret ved ikke å kjenne seg istand til å frembære sådanne bønner som den før hadde gjort med frihet og letthet, for no går Ånden i forbønn for oss etter Guds vilje, den Ånd som kommer vår skrøpelighet til hjelp, for vi vet ikke hva vi skal be om, slik som vi trenger det; men Ånden selv går i forbønn for oss med usigelig sukke. (Rom. 8, 26). Vi må samarbeide med Gud, som vil frigjøre oss fra all vår egenvirksomhet, for selv å kunne få virke i oss. La ham da få lov til det, og la deg ikke binde ved noe, hvor godt det enn kan synes, for det er ikke lengre godt, når det på noen måte drar deg bort fra det som Gud vil med deg. Guds vilje er å foretrekke framfor alt annet. Kast da av deg alle bånd som knytter deg til selvinteressene, og lev i tro og hengivenhet. Her er det at den rene tro i sannhet begynner å virke.