Elsk ikke verden – men bli rik i Gud
«Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden! Om noen elsker verden, da er kjærligheten til Faderen ikke i ham. For alt det som er i verden, kjødets lyst og øynenes lyst og storaktighet i levnet, er ikke av Faderen, men av verden. Og verden forgår og dens lyst; men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.» 1. Joh. 2, 15-17.
Verden forgår og dens lyst, og de som følger den ånd som nå er virksom i vantroens barn, de vil også forgå sammen med verden. Men tenk å få nåde til å gå stikk motsatt vei, helt fra sin ungdom av!
Vi er kalt til å samle himmelske rikdommer – virkelige rikdommer som fyller vår ånd, men da må vi søke Guds rike først og sist. «Ingen kan tjene to herrer; for han vil enten hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene Gud og mammon.» Matt. 6, 24. Vi må være villige til å forlate alt i denne verden for å kunne gripe de sanne verdier.
Formaningen til ikke å elske verden er ikke gitt til dem som er langt ute i synden og trenger å omvende seg. Denne formaningen er gitt til fedre, til de unge som var sterke, og Guds ord ble i dem og de hadde seiret over den onde! 1. Joh. 2, 14.
«Men du, Guds menneske, fly disse ting, jag etter rettferdighet, gudsfrykt, tro, kjærlighet, tålmodighet, saktmodighet!» 1. Tim. 6, 11. Man kan umulig få tak i disse himmelske skatter uten å være i «springmarsj» fra sitt eget jeg. Det er også en hel verden av ondskap, stolthet, storaktighet, æresyke osv. i oss, som Gud gjerne vil vise oss. Disse ting må erkjennes og lides ut, slik at de får mindre og mindre makt i våre liv, så langt som lyset skinner.
Det er bare i Kristi legeme, at vi kan få tak i disse dyder, og det er bare der at disse rikdommer forherliges. Der er det åndskraft – ja, makt til å trå Satans makt under fot. «Og hvor overvettes stor hans makt er for oss som tror, etter virksomheten av hans veldige kraft.» Ef. 1, 19.
Skal jeg komme til de virkelige skatter, må jeg i ånd og sannhet gi mitt liv, og følge Jesus ned i det lave. Disse Åndens frukter henger ikke høyt, de henger lavt, og vi kjenner at vi trenger nåde fra Gud for at vi skal kunne følge Jesus ned der. «I hvem alle visdommens og kunnskapens skatter er skjult til stede.» Kol. 2, 3.
Vi synger i HV nr. 59: «Ned i det dype finnes skjulte skatter, ned i det dype er det visdom, fred. Kun der alene livet helt man fatter, der åpner Gud sin skjulte herlighet.» Da blir hjertet så trøstet av slike skatter, at verden og dens lyst totalt mister sin makt i dypere og dypere grad!