Lemmene og oppstandelseskraften

Lemmene og oppstandelseskraften

Da Jesus sa at han skulle gjenreise tempelet på tre dager, talte han om sitt jordiske legeme. Joh. 2, 21. Det ligger en veldig kraft i Faderens vilje. Jesu mat var å gjøre hans vilje. K. 4, 34.

Med Jesus kom en ny tidsregning, både når det gjaldt åndelig føde og evig liv. Han sier tydelig til disiplene: «Jeg er livsens brød … Jeg er det levende brød … om noen eter av dette brød, skal han leve evinnelig … Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal oppreise ham på den ytterste dag; for mitt kjød er i sannhet mat, og mitt blod er i sannhet drikke. Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, han blir i meg og jeg i ham.» K. 6, 48-56. Her ser vi hvordan Jesu brød blir næring, liv og frelse, for de som lyder ham. Luk. 9, 22-23 og Hebr. 5, 7-9.

Paulus skriver i Rom. 12, 1-2 om den åndelige gudstjeneste vi er kalt til å gjøre: «Jeg formaner dere altså, brødre, ved Guds miskunn at dere fremstiller deres legemer som et levende, hellig, Gud velbehagelig offer, dette er deres åndelige gudstjeneste, og … bli forvandlet ved fornyelsen av deres sinn, så dere kan prøve hva som er Guds vilje: det gode og velbehagelige og fullkomne!» Ved å stå i denne åndelige gudstjeneste, der jeg fremstiller mitt legeme som et Gud velbehagelig offer, får jeg del i det samme evige liv som Jesus fikk. Ja, bare de som er lemmer på hans jordiske legeme, kan få del i dette livet, slik Paulus skriver videre: «For likesom vi har mange lemmer på ett legeme, men ikke alle lemmene har samme gjerning, så er vi mange ett legeme i Kristus, men hver for seg er vi hverandres lemmer.» V. 4-5. Alle lemmene på Jesu legeme er i forbindelse med den samme oppstandelseskraften som Faderen oppreiste Jesus – hodet for legemet – med. For den Guds kraft som oppvakte Jesus, skal også oppvekke oss – fordi vi er Kristi lemmer! 1. Kor. 6, 14-15. Det var for å lære denne kraften å kjenne at Paulus aktet alt for skarn, og hvis han skulle få kjenne den, måtte han også få samfunn med Jesu lidelser, og bli gjort lik med han i hans død. Fil. 3, 7-10. «For er vi blitt forenet med ham ved likheten med hans død, så skal vi også bli det ved likheten med hans oppstandelse.» Rom. 6, 5.

Tenk for en herlighet som vi får del i ved å ta opp vårt kors og fornekte oss selv, eller som Paulus skriver, akte oss død for synden og levende for Gud! V. 11. Vi kommer til kjennskap av hva som er Guds vilje i våre forhold: «Det gode, velbehagelige og fullkomne.» Et slikt oppreist liv som lemmer på Kristi legeme, kan vi bare leve når vårt sinn er satt i det himmelske! I livets forhold kan jeg akte meg død for synden, men levende for Gud, og når Kristus da åpenbares, så åpenbares jeg som et av hans mange og unike lemmer sammen med han i herlighet! Rom. 6, 11-13 og Kol. 3, 1-4.

Når jeg tror på dette, nærer meg med Guds ord og lyder det, har jeg aldri mer en dårlig dag, fordi da er jeg et lem på Kristi legeme! For hvem kan gjøre meg ondt når jeg legger vinn på det gode? Ingen, for alle ting vil tjene meg til det gode, fordi jeg lever mitt kall verdig! Rom. 8, 28-31 og 1. Pet. 3, 13.

For en herlig fremtid – la oss i sannhet tro på Guds løfter, og hente vår daglige næring i hans ord, i alle livets forhold. 1. Tess. 2, 13. Det lønner seg for tid og evighet, for den næringen setter oss i direkte forbindelse med oppstandelseskraften!