«Skje ikke min vilje»

«Skje ikke min vilje»

Vi tror Jesus tar seg av Abrahams ætt. Det var som Menneskesønn han sa: «Skje ikke min vilje.» «Har man så først lært disse fire ord, vil det snart vise seg å være en stor trøst at Jesus ble åpenbart i kjød og rettferdiggjort i ånd.» Dette skriver Johan O. Smith.

Nå gjelder det å få kjenne Guds vilje for eksempel: «Vær alltid glade, bed uavlatelig, takk for alt! for dette er Guds vilje i Kristus Jesus til dere.» 1. Tess. 5, 16-18.

Når vi ber, lærer vi å si: «Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn (ikke mitt navn); komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.» Matt. 6, 9-10. Her på jorden får vi kraft ved disse fire ordene: «Skje ikke min vilje.»

«Derfor, la og oss, da vi har så stor en sky av vitner omkring oss, avlegge alt som tynger, og synden (som kommer av egenviljen) som henger så fast ved oss, og med tålmodighet løpe i den kamp som er oss foresatt, idet vi ser på troens opphavsmann og fullender, Jesus, han som for den glede som ventet ham, led tålmodig korset uten å akte vanæren, og nå sitter på høyre side av Guds trone.» Hebr. 12, 1-2. Han begynte som troens opphavsmann med ordene: «Skje ikke min vilje», og han fullendte i trofasthet helt til det siste. Nå kommer hans legeme til syne på jorden – alle de mennesker som bevarer disse fire ord: «Skje ikke min vilje.»

«Men nå satte Gud lemmene, hvert især av dem, på legemet, således som han ville.» 1. Kor. 12, 18. Og nå blir hans rike åpenbart ved menigheten – slik som han ville. For vi er alle døpt med én Ånd til å være ett legeme, alle som holder fast ved ordene: «Ikke som jeg vil, men som du vil!»