Mitt ansvar for bønn

Mitt ansvar for bønn

Vi lever i en tid der vi opplever stor utvikling innen vitenskap og teknologi, og det påvirker praktisk talt alle områder av livet. Med kunstig intelligens kan vi få svar på nesten alle spørsmål vi stiller oss selv. Vi kan derfor spørre: Er det nå nødvendig å be til Gud om hjelp for meg selv og for andre?

Dessverre har vitenskapens fremskritt, i stedet for å bringe mennesket lykke, distansert mange fra Gud som skapte dem. I stedet ser vi en bratt stigende utvikling av alle slags utskeielser som resulterer i økning av ondskap, kriger, hungersnød og diverse menneskelige lidelser. Matt. 24, 12-13.

I Bibelen har vi mange avsnitt der vi blir oppfordret til å be.

Jesus selv, som visste alt, ga oss et eksempel på utholdenhet i bønn. I vår tid, stilt overfor denne uhyrlige utviklingen av ondskap, må vi mer enn noen gang knytte oss til bønn; først for forsamlingen. Det vi er i dag ville vi ikke ha vært hvis ikke gudfryktige mennesker hadde gått i forbønn dag og natt for det arbeidet som gjøres blant oss. Menigheten som har fått ansvaret for å bygge Kristi legeme på jorden, har alltid blitt angrepet av onde krefter som har som mål å ødelegge det som gjøres blant oss. Vi må derfor, hver og en av oss, be stadig for våre apostler og brødrene som bærer ansvar på alle nivåer. Vår fiende, djevelen, er fortsatt veldig aktiv, og det er gjennom våre bønner at vi må kjempe for å bevare menigheten inntil Jesus kommer tilbake.

Uansett hvor Gud har plassert deg, vit at det er ditt ansvar å løfte opp hellige hender, 1. Tim. 2, 8, slik at vi kan leve et rettferdig og fredelig liv, og de hellige kan bli bevart. I Luk. 11, 1-13 viser Jesus oss det gode eksempelet vi skal følge og holde ut i bønnene. Våre bønner har kraft til å bevege Guds allmektige hender til å gripe inn over hele jorden hvor det er behov. La oss ta dette til hjertet når vi hører at et lem lider (sykdom eller annet), og ikke unnlate å stadig legge dette frem for Gud, som er kjærlighet og som helt sikkert vil gripe inn etter sin visdom, 1. Pet. 5, 7-10; Jak. 5, 15-16.

Formaningen Paulus gir til efeserne må være relevant for oss i dag Ef. 6, 18-20. Bønnens tjeneste har til alle tider vært av største betydning, spesielt i tider med store vanskeligheter. I 2. Mos. 17, 9-13 ser vi hvor viktig og effektiv bønn er, v. 11: «Da Moses holdt opp hånden, vant Israel. Da han senket hånden, vant Amalek.» Mange ganger på møtene våre, gjennom mange skrifter fra våre brødre og søstre og også gjennom sangene våre, har vi blitt formanet til å vie oss til bønn. Har vi virkelig forstått hva dette betyr? La oss aldri forsømme denne svært viktige tjenesten som ofte foregår i det skjulte. La oss for eksempel tenke på våre unge og barn som er sterkt eksponert for nåtidens ånd gjennom sosiale medier.

Vi har ofte felles bønner, men det er også, og fremfor alt, en aktivitet som hver av oss må utføre personlig. Profetens uttalelse her er ganske avslørende: Jeg søker blant dem en mann som kan bygge en mur, en som kan stå i gapet for mitt åsyn for landet, så jeg ikke skal ødelegge det; men jeg finner ingen. Esek. 22, 30. Ved vår fromhet er vi visselig blant dem hvis bønner Gud lytter til og besvarer. Joh. 9, 31 og Luk. 18, 7. La oss bruke dette til å gå i forbønn for menneskelig lidelse i våre land og våre ulike samfunn. Vi oppnår neppe mye ved å blande oss inn i politikk og andre saker der folk håper å finne løsninger på de mange lidelsene, men vi kan oppnå svært mye ved å be til Gud og Jesus, som all makt tilhører, Matt. 28, 18, og som også kan bøye kongers hjerter. Ord. 21, 1.