Snar til å høre, sen til å tale

Snar til å høre, sen til å tale

«Dere vet det jo, mine elskede brødre! Men hvert menneske være snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede; for manns vrede virker ikke det som er rett for Gud.» Jak. 1, 19-20.

Dette er en formaning som er veldig nødvendig for oss i våre trengsler og fristelser. Dersom vi er snare til å tale, er ofte det som kommer ut av vår munn forurenset av lystene og kravene fra kjødet. Derfor må vi øve oss i å være snare til å høre og sene til å tale. Der er noe Gud vil vise meg angående min egen natur, synden i mitt kjød.

Jakob skriver at manns vrede ikke virker det som er rett for Gud, som er hans dyder, hans godhet, kjærlighet, tålmodighet, langmodighet, fred osv. Vi kan og si at manns bitterhet, manns utålmodighet eller manns utakknemlighet ikke virker det som er rett for Gud.

Der er mange anledninger, for eksempel i livet hjemme med barna og ektefellen, hvor det kan være lett å være snar til å tale. Resultatet er at utålmodighet eller irritasjon kommer fram, og det kan skape en trykket atmosfære i hjemmet. Vi kan føle at det vi sier er berettiget, men det virker likevel ikke det som er rett for Gud. Jesu trang var at strømmer av levende vann skulle strømme frem fra våre liv. Joh. 7, 38. Istedenfor at jeg er snar til å tale, må jeg være snar til å høre hvis dette skal kunne skje i livet mitt. Da kan Ånden åpenbare min egen synd og krav som må gå i døden.

Vi kan også komme i forskjellige trengsler ved forskjellige forhold i menigheten. Der kan for eksempel oppstå forhold hvor jeg føler at min ære eller mitt rykte blir redusert. Eller kanskje de andre ikke setter pris på det jeg sier eller gjør. Da kan en lett bli fristet til bitterhet. Dersom jeg da er snar til å tale istedenfor å være snar til å høre, kan en bitter rot vokse opp, og andre bli smittet ved den. Hebr. 12, 15.

«Hvor det er mange ord, mangler det ikke på synd; men den som holder sine lepper i tømme, er klok.» Ord. 10, 19.

Kallet vårt er å være blant de vise, som holder sine lepper i tømme og lar Ånden overbevise dem om sin egen synd i deres trengsler. Da kan det som er rett for Gud, strømmer av levende vann, strømme fra oss ved våre gjerninger og våre ord.