Hva kommer jeg med?

Hva kommer jeg med?

«Og jeg vet at når jeg kommer til dere, skal jeg komme med en fylde av Kristi velsignelse.» Rom. 15, 29. Dette var Paulus helt overbevist om, og sikker på, og han kunne si det med stor frimodighet: «Jeg vet!» Hvordan kunne han det? Det forklarer han i sitt personlige vitnesbyrd i Gal. 2, 20: «Jeg er korsfestet med Kristus, jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg, og det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg.»

Hvordan er det med oss der vi kommer? Er det med den samme visshet om en fylde av Kristi velsignelse, og ikke at jeg kommer med mine egne tanker og meninger? Det som var mulig for Paulus er også mulig for oss i dag. Det var ved å bære Kristi kors at Paulus kom til denne visshet, som han roste seg av. Han opplevde at når han bar Jesu død med seg i legemet, førte det til Kristi liv – og det er det som gjør det velsignet der vi kommer. Det må bli slutt på det å leve seg selv, søke sitt eget, tenke på hva som er til min fordel, hva jeg kan vinne osv. Det er når dette «meg selv» i alle former kommer opp på korset at velsignelsen kommer fram. Det burde være enkelt å velge!

Paulus skriver i Rom. 15, 14: «Men også jeg, mine brødre, har den visse tro om dere at dere av dere selv er fulle av godhet, fylt med all kunnskap, i stand til også å formane hverandre.» Det er når kunnskapen anvendes i mitt liv at godheten blir en frukt av det kors jeg bærer, da kommer velsignelsen som gjør meg i stand til å formane og hjelpe fram. Den kamp jeg selv kjemper gjør at jeg får håp for de jeg møter. Jeg får erfare, ved lydighet mot kunnskapen, at Kristi liv kommer fram og ikke mine meninger og mitt menneske. Det er ikke kunnskapen alene som gjør det, men lydighet mot kunnskapen, så den utføres og bringer fram velsignelsen, Kristi liv.

I HV nr. 30, v. 3 skriver Thorleif Hansen: «O Fader, herliggjør deg i vår midte, i hellighet, i rettferd og i kraft. La Jesunavnet vinne mere seier, ja, gi ham lønn for smerten han har hatt.» Hvordan skal det kunne gjøres dersom det ikke er legemer som hans død er virksom i, så Jesu liv kan komme fram og vinne seier? Da er mitt liv en lønn for den kamp som Jesus førte i sine dager, og som alle de trofaste har ført etter han. De som står i denne kamp vil alltid komme med en fylde av Kristi velsignelse. De vil være i stand til å formane, trøste og hjelpe så de som lengter etter frihet fra synden kan finne veien. For andre kan det ofte ikke virke som en velsignelse. Videre i sangen står det: «La korsets ord i Ånd og kraft frembæres, så syndere må bøyes for din fot. Ja, la ditt folk i gudsfrykt nå opplæres, få del i lysets skjønne arvelodd.» Det å kunne vokse fram, og bli en lærer i gudsfrykt, det kan man ikke lese seg til. Det er noe jeg lever meg til. Jeg må selv få del i Kristi liv for å kunne bære det fram i ånd og kraft så det virker til omvendelse og håp! Da har vi en fylde av Kristi velsignelse å komme med.

Det er et veldig håp Paulus gir oss ved sin frimodighet, når vi kjenner hans hat mot de kristne og hans liv før omvendelsen, at han med stor frimodighet forkynte at han kom med en fylde av Kristi velsignelse. Det samme er mulig for oss i dag, men hver enkelt må ta den personlige kamp som Paulus tok, og resultatet vil bli som innsatsen.