Trofasthet

Trofasthet

Trofasthet er en Åndens frukt og er en av de skjulte egenskaper en gudfryktig mann og kvinne har. I sitt hjerte har alle disse det slik det står skrevet i Salme 119, 30: «Trofasthets vei har jeg utvalgt, dine lover har jeg satt for meg.»

For slike mennesker er det forholdet til Gud som betyr noe. De vet selv om de hører Guds røst og er lydig mot den i sitt indre. De finner livets Ånds lover og følger hjelpen som de får ved Den Hellige Ånds arbeide. Slike mennesker lever et korsfestet liv – hver dag – hvor alt fra selvlivet fornektes og korsfestes etter som Guds ord får veiledet og dømt hjertets skjulte tanker og råd.

Trofaste mennesker er uten svik. De kan stoles på også når de må lide urett eller bære andres byrder. De brammer eller oppblåses ikke, men lever et skjult liv med Kristus i Gud i sitt indre. De er tro både i det lille og i det store, slik David var både som gjetergutt og som konge.

Trofaste mennesker har sagt seg løs fra alle skammelige snikveier. 2. Kor. 4, 2. De er ærlige, sannferdige og skvære i sin ferd – ikke hyklerske og falske. De står fast i livets stormer selv om alt hva de kan rose seg av som menneske faller i grus. De vet og forstår at bånd og trengsler i livets forhold venter. Ap. gj. 20, 23. Men de søker ingen utvei for å unngå disse. Her finner de veien gjennom portene og inn i staden, inn til samfunn med Kristus og de hellige.

Det er lett å rose kjærligheten, men hva er kjærlighet uten trofasthet? «La ikke kjærlighet og trofasthet vike fra deg, bind dem om din hals, skriv dem på ditt hjertes tavle!» Ord. 3, 3. Hos de trofaste blir broderkjærligheten uten skrømt og takknemligheten for mine venner binder meg fast i samfunnet. Den setter meg i stand til å sette mitt liv til for mine venner, som er den største kjærlighet som finnes. Joh. 15, 13.

Trofasthet hjalp Josef i unge år til å bevare sitt hjerte rent. Den holdt bitterhet og utakknemlighet borte fra hans hjerte og han kunne se Gud midt i svært vanskelige forhold. Her åpnet Gud hans øyne og han ble en seer og redningsmann for sitt land og folk.

Trofasthet er skjult i menneskets indre, men kommer fram i en ny duft fra oss – renset fra smaken av vårt gamle menneske. Den kan lett foraktes av de som er opptatt av å tekkes mennesker, men den verdsettes av de gudfryktige.

Trofasthet gir tillit og en fast grunnvoll for våre nærmeste, den bygger menigheten i vårt hjem. For de som har sett fruktene av et trofast liv, gir den trygghet og håp for fremtiden. Kjærlighet og trofasthet kan også rette opp feil og misgjerninger, og holde det onde borte. Dette gir nytt liv og håp for de som trenger det. Ord. 16, 6.

«Og jeg så himmelen åpnet, og se, en hvit hest, og han som satt på den, heter Trofast og Sanndru, og han dømmer og strider med rettferdighet.» Åp. 19, 11. Her vil alle som er trofaste mot livets bud samles en dag. Måtte vi leve slik at vi kan være en av disse!