Broderkjærlighet

David utroper i 2. Samuel 1 sin sorg over Jonatan, som hadde falt i striden. I vers 26 sier han høyt: «Du var meg inderlig kjær!» Da Jonatan døde, var det ingen skadefryd hos David – langt ifra!

Denne kjærlighet som David hadde til Jonatan er et veldig godt eksempel på broderkjærligheten. I Salme 133 beskriver David broderkjærligheten slik: «Se, hvor godt og hvor vakkert det er at brødre også bor sammen! … For der har Herren satt velsignelsen, liv til evig tid.» Slik opplever vi det også mer og mer etter at vi har fått kjærligheten i våre hjerter.

Jesus sier i Matt. 18, 20: «For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.» Jesus selv er midt i broderkjærligheten. Betingelsen er at vi samles i hans navn. Ikke i vårt eget navn, ikke med våre egne sterke meninger, ikke med sympati og antipati, ikke med krav til andre. Nei, i Jesu navn. Det er han som fornedret seg selv. Det er han som elsket først. Det er han som døde for oss mens vi ennå var syndere. Når vi samles i dette navn og følger hans eksempel, da opplever vi dette som Jesus sa. Da er han midt iblant oss, og nettopp der har Herren satt velsignelsen!

Peter skriver i 1. brev 1, 22: «Rens da deres sjeler i lydighet mot sannheten til oppriktig broderkjærlighet. Elsk hverandre inderlig av hjertet!» I vår omgang med hverandre møter vi vår egen natur, vår hardhet, vår sympati og antipati osv. Kanskje opplever vi også av andre noe som ikke er så godt, og da våkner gjerne vår sjel: – Dette var urettferdig! I stedet for at vi da selv blir onde eller at broderkjærligheten blir kjøligere, må vi gjøre det som Peter formaner oss til, nemlig å rense vår sjel slik at broderkjærligheten blir oppriktig og vi kan elske inderlig av hjertet. Slik som David elsket Jonatan! I broderkjærligheten viser vi omsorg for hverandre og det opplever vi også selv av andre. Omsorg gjør hjertet mykt, og det øker igjen broderkjærligheten. Jeg kan nok mene at en annen har sine svakheter, men kan jeg da utfylle og styrke vedkommende der hvor han er svak? Akkurat slik må det være og praktiseres i broderkjærligheten.

Det er godt å prøve seg selv grundig: Hvordan er min kjærlighet mot mine brødre og søstre som jeg omgås med? Er det slik at jeg kan si om hver eneste en, at «du er meg inderlig kjær», ikke minst på stedet hvor jeg bor og møter de ulike menneskene regelmessig? Eller finnes det noen unntak? Noen personer som jeg helst unngår? Noen som jeg kanskje gleder meg litt i det skjulte hvis det ikke går så bra med dem? Noen som jeg ikke kan be for? Hvis det er slik, er jeg jo ikke skikkelig i broderkjærligheten. Da må jeg omvende meg og begynne å rense meg selv.

«Se hvor godt og hvor vakkert det er at brødre også bor sammen!» Lovet være Gud for at vi uforskyldt har fått inngang til et slik herlig samfunn i broderkjærlighet. Der lærer vi å være ømhjertet mot hverandre. Vi kan be for hverandre og vi kjenner også at vi blir bedt for. Her i broderkjærligheten henter vi energi og kraft til å holde ut i kampen. Vi elsker, og vi kjenner at vi blir elsket igjen. Det er virkelig godt og vakkert.

I broderkjærligheten har Herren satt velsignelsen til evig tid!