De andre kan leve

De andre kan leve

Paulus skriver i 2. Kor. 4 om hvilken herlighet vi kan komme til og oppnå, når vi bare forstår å ta det riktig i forhold til hva vi møter og blir utsatt for i livet. Alt henger sammen med mitt indre menneske, og mitt forhold til Gud. Spesielt når de andres oppførsel, eller måte å ta det på, bringer meg i ubehag og fristelser.

Paulus skriver i vers 4 om lyset fra evangeliet, og i vers 6 om at det er Gud som har latt dette lyset skinne inn i våre hjerter. For Paulus var det et Guds lys inn i hans eget liv, som opplyser hans indre, og opplyste hans mørke, slik at han ved det fikk se mere av sin egen synd, sin egen egoisme. Videre leser vi om at lyset som Gud lar skinne inn i våre hjerter, skal føre til at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn skal stråle fram fra oss. Dette er det nye livet, Jesu Kristi liv og hans dyder, som da stråler fram. Lyset bringer dom, som igjen bringer erkjennelse og renselse når jeg elsker sannheten, og ved denne død over jeg’et vokser livet fram.

«Men vi har denne skatt i leirkar, for at den rike kraft skal være av Gud og ikke fra oss selv.» V. 7. For Paulus var dette en rik skatt fra Gud. Dette nye livet var skjult med Kristus i Gud, og bestod absolutt ikke av Paulus sin egen styrke. Nei, tvert imot, det er nettopp når vår egen styrke brytes, at Guds kraft, det nye livet vokser fram. Denne rike skatt, vil da være en virkelig kraft i vårt indre, i vårt leirkar. Leirkaret kan være så skrøpelig det bare vil, men når kraften i vårt indre er fra Gud, vil det holde i alle livets forhold, holde oss i det gode, i kjærligheten.

Paulus arbeidet med dette helt bevisst, som et verktøy eller våpen, nettopp i de forhold og trengsler han måtte igjennom. V. 8-9. For ham var det selve hjelpen, løsningen i alle disse trengsler: «Alltid bærer vi med oss Jesu død i vårt legeme, for at også Jesu liv skal åpenbares i vårt legeme.» V. 10. Han gjentar dette igjen i vers 11. Nettopp ved lys og dom og selverkjennelse virket Jesu død i Paulus, og livet ble åpenbart. Døden gikk over alt av hans eget, skjult i hans indre, og livet kom fram i det åpenbare, litt etter litt. Nettopp hva vi leser i vers 6, at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn skal stråle fram fra oss.

Dette var for Paulus et lys, lyset fra evangeliet. Det var en rik skatt fra Gud som han bar i sitt legeme. Derfor kan han i vers 12 så enkelt fortelle at: «Så er da døden virksom i oss, men livet i dere.» De andre skulle oppleve og smake dette livet fra Paulus. Det skulle tilflyte dem som en velsignelse og berikelse fra Gud ved nådens arbeide i Paulus sitt indre.

Hvordan er det med oss? Er dette lys, denne skatt blitt lys og liv i meg, til velsignelse for mine nærmeste og mine medmennesker? Dette er Guds vilje, vår helliggjørelse. 1. Tess. 4, 3.

Når dette virker i meg, kan jeg la de andre leve. De andre trenger ikke for min del å forandre seg. De andre trenger ikke, for min del, å bøye seg, eller ydmyke seg. Jeg kan bøye meg, jeg kan gå under, jeg kan erkjenne og la Jesu død virke over min egoisme i meg for at livet kan åpenbares.

Hvor ofte er det ikke slik når noe står på, at det er de andre som må bøye seg, eller den andre som også må erkjenne og ikke bare jeg. Nei, lyset fra evangeliet og denne rike skatt åpner veien til livet når jeg kan erkjenne og bøye meg. Nettopp ved det, ved dette lys og det liv som da åpenbares, kan de andre også få lyst og trang til å finne denne veien til livet. På denne måten kan vi være eksempler og veivisere til det gode, og vil selv kunne være med å dra menneskene til Kristus.

Dette er den nye og levende vei i Jesu fotspor. Bare ved å følge Jesus her kan jeg selv komme til liv og være til hjelp for andre, så de også kan finne denne veien til livet og bli eiere av denne rike skatt i leirkaret.